fredag 21. august 2015

Selve livet


Jeg er

En annen enn jeg var

Men allikevel den samme

Kanskje mer den sanne

Meg

Jeg er?

Omstendighetene forandrer meg,

Tvinger meg inn på stier jeg aldri trodde jeg skulle gå

Akkurat som vannet når det møter på en hindring

Ingen hindringer er så store t de kan utslette meg

De bare bygger opp mer kraft i meg,

Slik at jeg kan fortsette å bevege meg

På ukjente veier

Jeg vet ikke hvor veien går

Kanskje veien går med meg?

Lager seg rett foran min fot

Kanskje har jeg blitt vist kartet en gang

Men jeg husker det ikke

Eller gjør jeg det?

Kanskje drømmene og visjonene mine er biter av kartet?

 

For hvor ellers kommer drømmene fra?

Kan man drømme noe som ikke allerede finnes i bevisstheten?

Kan man lage drømmer ut i fra noe man ikke allerede vet om?

 

Skritt for skritt mot drømmen. Tør du gå?

Jeg tør ikke å la være

Jeg lengter sånn - sjelen min er der allerede. Den har alltid vært der.

Det er bare denne seige, treige kroppen som ikke klarer å henge med…

Så jeg måtte bare godta at jeg var her og nå - det gikk ikke fortere og ikke saktere.

Det gikk, det går akkurat i det tempo det skal - og kroppen ble syk av at sjelen ikke var på samme sted som den.

De kunne ikke separeres, de måtte være ett - her og nå

 

Sjelen ville fly, men kroppen hadde ingen vinger

Sjelen måtte bli med ned til jorden og slå rot.

Sammen måtte de bli som treet i skogen

En av alle andre

Et tre som alle andre, men allikevel i sine egne farger, form og prakt

I skaperens drakt med røttene dypt ned

 

Det var da de forstod dette

Selve livet……………..

fredag 20. mars 2015

Barsel


Å være en mor
er et større ansvar enn man tror

Jeg har liksom ikke ord
for hvor mye kjærlighet som i meg bor

Et lite vesen så vakkert og skjørt,
så avhengig, så trengende, men allikevel en flørt

En kan ikke se seg mett
Ja, helt forelsket blir man lett

Det er som om ingenting annet eksisterer
enn i den lille bobla man administrerer

Tårene, de kommer fort
Når det er så mye som skulle vært gjort

det gjelder å legge det hele fra seg
for akkurat nå trenger babyen meg!

-CH-

Ammetåke


Det går rundt oppi toppen
Jeg kaster meg etter kaffikoppen
To skiver med masse smør...
Og en tur i dusjen jeg tror jeg bør

Jeg har svettet hele natten
Glemt å gi mat til katten

 Det ene brystet sprenger snart
I frysen har jeg melk bevart
Hunden ser på meg med et bedende blikk
Klokken har sluttet å si tikk
Kjøkkenet ligner en krigssone
Jeg prøver å nynne en beroligende tone

Babyen sover og ligger i ro
Er jeg heldig så har jeg en time eller to
Litt tid for meg selv jeg kan gjøre det jeg vil
Føler meg ikke akkurat som en livlig ild
Trøttheten kommer fortere enn jeg aner
Nede på vannet flyter det noen svaner
Det er like før jeg kjører av veien
Tankene vandrer inn i skogen over heien

Jeg vet hva jeg vil jeg vet hva jeg trenger
Drømmer meg bort i silkemyke senger
Litt søvn for svarte og litt tid for meg selv
Jeg vil bare skrive det diktet her vel
For hormonene river og sliter meg i filler
Desperat spiser jeg vitaminpiller
Jeg drikker kaffe og kamillete
Justerer formen både opp og ned

De kaller det Ammetåke
En evig nattevåke
Sove, spise og bæsje litt
Man disponerer ikke lenger tiden sin fritt
Alle planer kan man legge fra seg
Du kan ikke rømme eller gå lei
Det er livet ditt nå, det må du forstå
Ingen vei tilbake du kan gå

Ikke kjemp i mot, det gjør det ikke bedre
Tenk heller på alle dine forfedre
Vær stolt av det frøet som spirer ved din side
En fantastisk skatt du aldri vil la lide
Du kan gi det det beste av deg
Hjelpe det til å bane sin vei
Gjennom en jungel av glede og sorg
Og velge frukter fra hjertets torg

Skjem det bort med omsorg og kjærlighet
Vis det din innerste, sårbare ærlighet
Vær en vekt, en stolpe stå støtt
La barnet alltid med trygghet bli møtt
La det få prøve og feile litt
Du kan ikke alltid holde tritt
Du kan ikke alltid ha kontroll
For livet er ganske rock and roll

Det beste du gjør er å flyte med
Og håpe du havner på riktig sted
Skulle det virkelig skjære seg
Så la kardemommeloven gjelde for deg:
"Du skal ikke plage andre
Du skal være grei og snill
Og forøvrig kan du gjøre som du vil"

CH

Matprat - et samtidsdikt



Livet er godt
livet er flott
har alt jeg trenger
og mangler ikke penger
Men det er ting å sette fingeren ved;
matvareprisene har ikke akkurat gått ned
og da tenker jeg ikke på den vanlige maten,
men på sånne ting som den sunne salaten
Økologisk mat uten kjemikalier og gift
lager en solid rift
på bankkontoen din
som om det er en straff
å velge den maten som er lokal og rein
Han som styrer markedskreftene er ganske klein
Det snakkes om helse i mange perspektiv
ikke i substantiv, men som om mennesket var fiktiv
Vi kan ikke lee av en kjemisk giftcoctail
da sender hjernen bare junkmail
du blir frynsete i nervene
og går konstant på reservene
Vi trenger det sunne og det rene
da holder vi oss unge og pene
så hvorfor er butikkene fulle av alt
som inneholder sukker og skadelig salt?
Glutamat og konsentrat
genmodifisert soya og sprøytet salat
For å ikke snakke om E-stoffer og aroma
som får folk til å havne i koma
pasteurisert og homogenisert
de er ikke lenger interessert
i matens opphav kan du se
de stoler på myndighetene
Akkurat som om de skulle ha peiling
de er mer opptatt av å drive med seiling
bade seg i luksus og glans
de har bare forretningssans
like forgiftet som resten av flokken
har ikke lært seg å passe klokken
pusher gluten og kassein
pumper opp kyllingen stor og fin
Du skal ha ganske flaks
for å styre unna oppdrettslaks
ja villaksen er utrydningstruet
de demmer opp elvene - duvet
vi må jo ha mer elektrisitet
men det handler om profitt i realitet
Det er jo i grunn finurlig
at ingenting lenger er naturlig
hele økosystemet er forflyttet
kanskje vi ikke skulle ha lyttet
til alt det våset vi har blitt servert
vi skulle ha fortsatt og konservert
vår egen mat, dyrket i levende jord
ikke tro på Monsanto`s lovord
De lyver deg rett opp i trynet
og gjør så du mister synet
Sier de skal redde vår klode
fremstiller seg som snille og gode
selger sprøytemiddel og kunstgjødsel
gjør at barn blir født i prematurfødsel
patent på frø gjør at de alltid vinner
mens vi må se på at biene forsvinner
spørsmålet er om mennesket har motet
til å rydde opp i alt dette rotet
når vi ikke engang vet hvem som står bak
og trekker i trådene fra et høyere tak
Er de oppriktig så onde
at de vil stjele fra en harmløs bonde?
Eller handler det mer om en evig jakt
på jordas ressurser, for å få makt
Kanskje er de bare pengegriske
så du må betale for å fiske
Hva skal vi gjøre for å stoppe dette
det er ikke lett å gjøre det rette
når penger erlik livsgrunnlag
og vi må jobbe både natt og dag
En god ide er å dyrke litt selv
unngå til en viss grad og pådra seg gjeld
kjøpe mat fra koorporativer
som gladelig penger til bonden giver
Så blomster i hagen som biene liker
slutt å bruke "round up" det er derfor de viker
skaff deg noen høner som legger egg
og ha tomatplanter i en solvegg.
Lær deg noen smarte byggemetoder
Samarbeid! klokere tenker flere hoder
Fortere jobber flere never
det er faktisk Nå du lever
Ei makten over ditt eget driv
GIV AKT for bygdeliv!

-CH-

fredag 27. februar 2015

Egne valg

jeg seiler min egen sjø
Baker mitt eget brød
Jeg er sta og egen
Liker ikke å gå til legen
Jeg hater å bli fortalt
Hva som er riktig og hva som er galt

Jeg vil ta egne valg
Uten påvirkning av noens salg
Jeg driter i din profitt
Jeg vil følge hjertet mitt
La meg få eie min egen tid
Og få vær både sint og blid

Jeg vil bestemme hva som er greit eller ei
Uten at noen overkjører meg
Jeg er lei av å være snill og grei
Kun for å unngå og såre deg
Til syvende og sist
Gjør det meg grådig trist

Selv om jeg vet det så inderlig godt
Skjer ting i livet så plutselig og brått
Jeg vil jo bare være meg
Slutt å sette hinder i min vei
Vet at du ikke mener det sånn
Men jeg vil til topps og ikke til bånn

Inni meg så løper jeg fort
Men i virkeligheten blir ingenting gjort
Jeg vil opp og fram
Men kommer ikke lenger enn min egen tram
Hva er det som holder meg tilbake
Det føles som jeg står fast i sukkerlake

Det snurrer rundt som en karusell
Har mistet utsikten, det er bare fjell
Trenger hjelp til å feste blikket
Vær så snill!  Gi meg det bekreftende nikket
Det er skummelt å famle i blinde
Navigere etter et vagt og gammelt minne

Kan ikke huske hvordan den var
Visjonen som engang fram meg bar
Det var som om den druknet i forventninger  og krav
Som en trollmann uten tryllestav
En sanger uten stemme
Eller er det jeg som lar meg skremme?

Kanskje var det planlagt før
Eller at det handler om å velge riktig dør
At livet består i å stole på
Kan du ta det beste valget nå
Ut i fra det hjertet forteller
Selv om det stormer, lyner og smeller!

fredag 13. februar 2015

Jammen er det rart

Mann uten natur
er ikke lur
blir lett sur
når en hører bare motordur
har glemt hva naturen ga...
og ville ikke tro på hva de eldste sa
ville fikse det selv,
men gikk på en smell

prøvde å lure de naturlige prosesser,
med maskiner kjøpt på store messer
Skulle stadig melke mer
profitt på alt øyet ser
Jordas ressurser kunne plutselig eies
og land og hus måtte leies

Hvordan skjedde egentlig det hele?
At vi måtte betale for å leve
Burde det ikke være en selvfølge
å få surfe gratis på en bølge?
Hvordan kan noen ta patent
på noe naturen har sendt
til oss som en gave
var det derfor vi ble forvist fra Edens have?

Mennesker tror de er intelligente og kloke
men det var med vitenskapen de begynte å loke
Forskningsmetodene er mange
og ønsket resultat kan fange
Hvordan overlever de innfødte stammer
uten vaksiner og nyhetspropagandajammer?
De har verken statsvitenskap
eller - hukommelsestap
De har ikke kunstig mat
og ingen oljefat
Jammen er det rart
at de fortsatt eksisterer i vår art.
Primitive blir de kalt
men det finnes en sannhet bak alt

hvordan kan noen claime retten til å fortelle hva som er rett og hva som er galt
Noen velger den brede vei, mens andre går der det er smalt.

Frihet er å få velge
uten tvang fra de som vil selge
Det som er rett for meg
er kanskje galt for deg?
Og muligens dømmer vi hverandre
fordi vi ville forandre
Ville farge den andres meninger og syn
men det skapte bare torden og lyn

Vi har alle en vei vi skal vandre
og da hjelper det ikke å klandre
alle dem du møter på din sti
du velger selv å gå videre eller bli
Det er den friheten du virkelig eier
forstår du det kan du regne med seier!

- CH -

torsdag 12. februar 2015

Nye dikt og rim på vei

SE

I natten svermer kunstnerens vibrasjoner...
uttrykket slippes ut i alle dimensjoner
Form, farge, lyd og lys
Sammen må de alle sy`s
for å danne et bilde som kan fortelle
om en glemt følelse som aldri fikk gjelde


Eller om et mareritt som aldri skjedde
i denne virkelighet, men som gjorde oss redde
For å se sannheten i det hvite øyet
vi valgte heller å gå på fartøyet
som tok oss inn i et bedrageri, en løgn
og holdt oss fanget i mange døgn

Ja døgn som ble til år, til tusener og til fler
vi glemte mye og mer og mer
Sansene ble borte en etter en
Tilslutt kunne vi ikke skille klinten fra hveten
Ikke høre, se eller le
visste ikke om det var krig eller fred

Lurt inn i et spill av tid og klokke
Vi kunne hele tiden kjenne alderen lokke
kroppene våre til å forandre form,
som om det var en norm
å følge en linje, en strøm
av impulser ledet av en maktsyk drøm

Ledet av manipulering
fullstendig druknet i fakturering
som bundet fast med usynlige lenker
og Du tenker:
Jeg er fri, jeg har det flott!
Se! vi lever og har det godt

Ære være deg for det!
Men kan du ikke se?
At DU lever på bekostning av mange andre!

-CH-

fredag 17. oktober 2014

Vendinger i livet

Har du noen ganger tenkt på hvordan livet bare kan ta en helomvending. Snu alt på hodet og sette deg inn i en tilværelse du ikke trodde var mulig?
Jeg har opplevd det flere ganger i livet mitt, enda jeg er bare 32 år gammel. Og det har fått meg til å undre, og kanskje etter hvert fortså at livet er noe jeg ikke har kontroll over, til tross for at jeg velger mange situasjoner.
I dag sitter jeg her, ved stuebordet mitt på Vinje, en liten plass utenfor Voss. Den ene katten ligger på bordet ved siden av meg, enda han egentlig ikke får lov til å være på bordet, mens den andre katten ligger i en ChillBill bag sammen med hunden, som er av rase Parson Russel Terrier. Hunden ligger for øvrig på ryggen med begge beina rett opp, det er litt av et syn. Begge kattene er ca 5 mnd gamle og kan minne litt om to miniatyrrever. Det er fyr på peisen og lunt og godt i stua og på høytalerne summer det en eller annen form for chilloutmusikk.
Det er den tredje frostnatta på rad og jeg sitter og skriver mens jeg venter på at sola skal varme opp naturen tilstrekkelig til at jeg kan komme meg ut i skogen og på fjellet.
Jeg har begynt å like disse stundene nå, der jeg egentlig gjør så mye og lite som mulig. Det er ingen som maser på meg om at jeg må hit eller dit, ingen avtaler som binder meg, ingen krav andre enn de jeg setter til meg selv. - Her opplever jeg de største utfordringene - nemlig kravene jeg har til meg selv. De er skyhøye til tider og til andre tider helt meningsløse. Ingenting er som før, jeg er nemlig Gravid - akkurat 26 uker i dag, eller i går eller i morgen. Holder ikke helt telling, er litt ute av det, det meste dreier seg om å være, lytte til kroppen, ta vare på meg selv og det livet som vokser inni meg. Alt annet fader litt vekk.

Det er så mye jeg ville ha gjort, skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort - men alt sammen lager en form for stress inni meg, gjør meg rastløs, irritabel og noen ganger så sint at jeg får lyst til å kaste ting rundt meg, sparke og slå. Det har forresten skjedd og.. Jeg er ikke sint på noen, ikke egentlig sint på meg selv heller - men jeg mister kontrollen noen ganger, på grunn av alle kravene jeg har satt til meg selv. Det er bare det at det er ikke bare meg selv å ta hensyn til nå. Ikke bare det at det vokser en baby inni meg, men jeg har og en samboer og tre dyr. Det er plutselig en liten familie der og et stort hus å holde i orden.

det skjedde så fort - alt. Jeg visste ikke at det skulle komme, hadde ingen ide - en dag bare var det der, alt sammen!

Det er høst ute, og naturen har kledd seg i reggae-farger! Det er det fineste jeg vet. Men på samme tid er det noe som er i endring. Denne høsten er ikke som andre høster, for denne har blomster. I går fant jeg løvetann og tidligere har jeg funnet ryllik, engsolleie,jonsokblom, hundekjeks og perikum. Jeg vet ikke hva som er i gjere, men blomstene pleier da ikke å blomstre i oktober? Jeg lurer litt på hva de vil? Har de blitt forvirret av den varme høsten eller vet de hva de driver med?
Jeg er bare en observatør her... noen ganger er jeg en som observerer meg selv til og med. Det kan høres litt rart ut, men det er som om jeg er en, og jeg er en annen. Ikke separert, men den ene vet og den andre skjønner ikke alltid.
I natt for eksempel var det slik. Jeg kunne ikke sove, fikk det ikke til. Lå og vrei meg som en kålmark i flere timer, helt til jeg stod opp og lagde meg en kopp med kamillete. Det var som om all energien i kroppen min hadde gått ned til beina og lagde en slags kilende, kriblende følelelse der. De ville ikke holde seg i ro og de lagde frustrerende tanker i hodet mitt, så jeg nesten begynte å grine. Flere ganger kikket jeg ut vinduet på den smilende månen og Orions belte som stod der, rett på utsiden - som om de prøvde å fortelle meg noe, men jeg kunne ikke fatte hva. På samme tid var jeg i en slags drømmetilstand, der historiene svirret på min indre TV-skjerm. Ved siden av meg hadde jeg min samboer i dyp søvn, som alltid prøver å ligge så tett inntil meg som mulig. Det er koselig, men ikke når jeg ligger og vrir meg og ikke får sove. Da blir det for mye.

Vi to, som snart skal bli til tre. Er det ikke et fantastisk regnestykke? en pluss en blir tre og ikke to!
Vi to, fungerer som et team - det er aldri noe spørsmål om hvem som skal gjøre hva!
Jeg er ikke alltid så flink til å uttrykke hva jeg føler, spesielt ikke ovenfor andre mennesker. Det er alltid utfordrende med forhold, det er utfordrende å være mer enn seg selv, ta hensyn, vise omsorg i de rette øyeblikkene, være enig.
Dette forholdet er annerledes. Og det startet på en spesiell måte og fortsatte enda mer spesielt!
"Veit du hvor lenge jeg har leitet etter deg?" -Det var nærmest åpningsreplikken. Jeg hadde egentlig gitt opp. Trodde ikke det var meningen at jeg skulle finne kjærligheten i dette livet. Jeg følte meg ganske fortapt på det tidspunktet og lot livet egentlig bare seile sin egen sjø, og prøvde å henge med i et samfunn som har gått av hengslene.
Så var han der plutselig rett ved siden av meg. En ung gutt, med de dypeste øynene jeg noen gang har sett inn i. Det var som om ord ble for små til å bruke, det ble for snevert å kommunisere med de. Hodet mitt kvernet; "han er altfor ung for deg" - Gå hjem.
Men øynene hans..... det var umulig, uunngåelig og alle rasjonelle tanker ble skylt ut som en foss. Vi gikk ut i natten, bare vi to. Jeg visste verken hva jeg skulle tro eller føle, viktigere er det kanskje hva jeg faktisk følte; En ro, en merkelig, dyp ro - som jeg aldri før har følt. Hele natten satt vi sammen. Jeg kan ikke huske hva vi snakket om eller hva vi egentlig gjorde, jeg vet bare at det eneste som eksisterte egentlig var følelsen av ro.

Dagen etter kom han på besøk etter at jeg hadde holdt på å sette fyr på leiligheten. Jeg var nok temmelig satt ut og greide ikke helt å følge med på den virkelige verden. Vi satt i sofaen min og bare så på hverandre. I flere timer tror jeg.

Vi møttes så hver dag, og plutselig bodde han bare hos meg. Jeg vet faktisk ikke hvordan det gikk til, det bare skjedde. Det gikk litt opp for meg da han sa at han hadde sagt opp leiligheten sin bare etter 14 dager tror jeg, men jeg var fortsatt i en merkelig tilstand der jeg ikke greide å prosessere, ja faktisk knapt oppfatte hva som foregikk rundt meg!

Vi hadde en fantastisk tid sammen. Vi gikk lange turer i skogen, i fjellet, badet i isvann, dro i skatehallen, lagde og spiste god mat og innimellom dro vi ut og spiste for så å ende opp på byen. I seg selv var det ikke så spennende å henge på utestedene, men derimot når vi skulle gå hjem etterpå hadde vi det gøy. Spesielt husker jeg engang vi lekesloss nesten hele veien og da vi var nesten fremme var vi så slitne at vi knapt greide å slepe oss opp den siste bakken til huset.
Utfordringene var der og, vi kom jo fra to ulike verdener og de var ikke alltid så lett å forene - jeg nektet å gå tilbake til det jeg hadde lagt fra meg i livet, som TV, dataspill, usunne matvaner og lignende, mens han av en eller annen merkelig grunn syntes det var helt i orden å legge det bak seg og innta nye vaner. JEg følte ofte litt dårlig samvittighet for at jeg selv ikke var så villig til å forandre på mitt livssyn, og at det for det meste var han som måtte forandre på seg, men på en annen side virket det mirakuløst. Det skjedde noe med hele vesenet hans og til og med utseende. Uttrykket ble et annet, og fra å være en som hatet ganske mye rundt seg, inntok han en mer og mer tålmodig og tilgivende holdning.

Vi hadde kjent hverandre i ca 10 uker, da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg var allerede 6 uker på vei. Det kom på en måte ikke helt som noen overraskelse, selv om det gjorde det. For nå var det liksom på ordentlig. ikke bare en lek lenger. Alvor, vi hadde skapt et nytt liv. Ingen steder å rømme nå - vi skulle bli en familie.

Jeg sleit med meg selv i begynnelsen. Jeg har diabetes type 1 og det er ikke helt ukomplisert å gå gravid. Jeg skjønte at det betydde hyppige kontroller på Haukeland og en roligere tilværelse. Kroppen min ville ikke være i ro, selv om den sovnet rett som det var i utmattelse på sofaen. JEg visste ikke hvor jeg skulle vri og vende meg og jeg greide ikke la være å hoppe trampoline og skate, selv om jeg visste at jeg ikke burde. Jeg greide ikke å gå på fest elelr være særlig sosial. Alt var forbundet med alkohol eler ekstremsport og jeg kunne ikke det nå. Faktisk hadde jeg så store konflikter i meg selv at jeg tilslutt skjønte hvor barnslig det var! Og jeg falt til ro igjen. Begynte å gå lange turer hver dag - det hjalp på det meste!

Når jeg ser tilbake på det nå, er det det beste som kunne skjedd meg i livet og jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort eller hvor jeg hadde vært foruten alt dette. At jeg noen gang skulle treffe et annet menneske som kunne hjelpe meg å bringe fred inn i tilværelsen min, at jeg nå kan glede meg til å bli mor og bygge familie, skape drømmer og realisere dem uten å måtte sitte aleine med alt - det er den største gaven jeg noensinne kunne fått. Og selv om det byr på noen søvnløse netter, så vet jeg at livet smiler igjen og vil oss alt det beste. Alt vi kan drømme om kan vi og realisere - og et barn er ingen hindring for det, men en fantastisk gave. - En helomvending i livet jeg aldri ville vært foruten!
Og at det virkelig finnes så gode, solide og trofaste mennesker der ute, som han som fant meg - det er verdt å vente på. Og at alder ikke spiller noen rolle når alt kommer til stykke - det vet jeg

tirsdag 9. september 2014

Hva er det vi egentlig vil vite??

 
Et navn, et savn eller et spørsmål om identitet?
Å velge er en kuriositet, du trenger ikke gå på et universitet.
Er forresten et universitet et eget univers, eller er det der man lærer om det store krasj og de teorier som første til et milj...ø, som fylte fisk i vår sjø?

Hvem var der da det skjedde,
et intelligent vesen eller bare en gjedde?
Teorier og hypoteser
tysker eller kineser
vi graver og leter og leser så det freser,
vi tenker oss til grått hår og vrir oss i senga til vi tror vi forstår, mens livet - det går og går
ikke det at vi forgår, -men hva er det vi egentlig vil vite?

Opphavet til vår eksistens eller jordas indre konsistens,
mysteriet rundt kvinnens mens eller hvordan en mann kan øke sin potens?

Jeg vet ikke lenger hva som er hva
kan ikke riktig skille mellom dårlig og bra
vet bare hva jeg trenger å ha for å kunne føle meg glad.
Og det handler mer om de trivielle saker.
Ja en ekte baker liker å lage kaker, og
blomsterpotter for en pottemaker.
Noen er født til å være artist, en sangfugl
eller gitarist - det er i hvertfall sikkert og visst
at det er ganske trist
hvordan vi ikke lever ut år drøm,
men i stedet følger en strøm
på vei til en usikker fremtid
og legger vår flid i å kjempe en kamp, en strid
for å drukne den lidenskap
og skape et stort, mørkt gap

mellom den vi egentlig er
og den såkalte fornuften som ligger som en svær
pådriver for opprettholdelse av et samfunn
som er i ferd med å nå sin bunn i grunn
kan gå helt i oppløsning
og da er det meningsløs sløsing
av penger tid og ting
hvis vi ikke har en fundamental løsning
og en god innretning.

Vi lever på en tynn egg,
det er like før vi møter på en vegg
Ja, tiden prøver å fortelle oss noe
vi lever på en levende klode
slutt å klø deg i hodet
og se, menneskene er kjærlige og gode

de hersker ikke lenger med penger og makt
det har ingen verdi i den nye pakt
heller er ingen underlagt
et regjerende tyranni - se verden er fri!

Teknologi og natur går hånd i hånd
akkurat som mennesker skaper bånd
mellom hverandres kulturer
du kan ikke lenger høre motordurer
det finnes kurer
for alle sykdommer som lurer

Det er balanse og harmoni
ingen spillemani
ingen maktkoloni
ingen landegrenser som trenger politi
vi er fri - og kan selv ta ansvaret
for å ta vare på og bevare
vi trenger ikke lete etter svaret

for svaret ligger i her og nå
det er ingenting å forstå
Se himmelen er blå og noen ganger grå
Om våren må vi så
og på høsten skal vi få!
en syklus som går igjen og igjen
en nådegave, ingen kan bestemme over den.

Det er denne vi egentlig lever av
vi skulle ikke behøve å gå på NAV
Naturen er det eneste vi eier og har
så hvorfor legger vi jorda bar?
Skogen er ikke så rar
Den er fruktbar.....

Ja kanskje vi bør lære av skogen
faktisk bare legge vekk plogen?
hvis vi slutter å leke Gud
ville kanskje det hele vært mer Smud??? (smooth)
Vis mer