fredag 29. august 2014

Din innerste flamme!

Jeg er en seiler på livets bølge
det er en spennende reise å følge
Vet aldri hvor strømmen tar meg med
må bare passe på så båten ikke går ned

Se til at den holder seg flytende
og at seilene alltid er ytende
Med roret kan jeg styre retningen
men i blant går det kun på gjetningen

For noe av farvannet er kjent og kjært
mens enkelte steder har jeg aldri vært
Da må jeg følge intuisjonen
og prøve å se gjennom illusjonen

Ja, for farene de lurer overalt
men jeg er ikke redd for å bli overfalt
Frykt er den verste fienden
som kan føre meg like til verdensenden

Frykt kan skape sorte hull i mitt sinn
og slippe de skumleste mareritt inn
Frykten lager sine egne historier
som vitenskapsmenn gjør i laboratorier

Tar deg vekk fra skaperverkets store plan
og låser deg fast i skyggen av en stor gran
der ikke lenger solen slipper til
for granen har gjort deg glemsk og senil

Tenk om det er sånn det virkelig er
og at båten har gått til grunne ved et skjær
hva må da til for at vi solen skal finne?
og båten på livets hav vi gjenvinne

Hva vekket Tornerose fra sin søvn - den dype?
det var da ikke kløpulver fra en nype?
Nei, det var et kyss av ekte kjærlighet
Men er ikke det bare avhengighet?

Det er kjærligheten du må finne igjen
men du må lete dypere enn i en gammel venn
selv om det finnes bånd mellom dere
er det deg selv du må utforske mere!

Finn båndene mellom deg selv og livet
dra båten din ut av skjæret og gjennom sivet
Ta den med ut der den var ment
der vinden vil føre deg både tidlig og sent.

Utforsk havet og de vide horisonter
Ingenting er farlig for den som fronter
Sitt eget liv midt i skaperverket
Det der, er noe du vil merke

Legg til land i ditt paradis
Kall gjerne stedet for Miramis
Bygg opp ditt hjem på solid grunn
og plant rundt ditt hus en stille lund.

Der kan du sitte i timer og undre
et sted du kan gå for å slippe å plundre
men betrakte den naturlige harmonien
som finnes i den skapende agronomien

Alt du lurer på finnes der
det eksisterer ikke fint eller dårlig vær
Alt henger sammen, det er en grunn
det er ikke tilfeldig at jorden er rund.

Alle er tildelt en oppgave
for å holde vedlike skaperens have
Og vet du ikke hva du er her for å gjøre?
da må du ikke være redd for å spørre.

Husk da at båten du satte på land
var egentlig ment for å flyte på vann
Langt inni ditt hjerte der brenner en flamme
Ja, hva er din høyeste drøm der framme?

-charl8

fredag 22. august 2014

ADHD?????

I frustrasjonens sang
Tar vi en gjennomgang
Av alle inntrykk som har stoppet opp
Blitt lagt på vent og danner fullstendig propp
Så chi ikke får flyte fritt
Og skaperkraften ikke får yte sitt

Det er som å høre på radioen
Med en kanal har du helt roen
Er det flere på engang så mister du fokus
Kan virke som du er utstyrt med litt lite kustus

Men i sannheten er det en gave
Du er et barn av universets have
Med et godt utviklet sanseapparat
Som kan fange opp alt og er alltid parat

Og selv om du ikke kan sitte rolig
Har sånne som oss også en bolig
I denne verden som vi ikke forstår
Og vi blir ikke forstått, det er derfor vi forgår

Dere tror det hjelper med Ritalin
Men det skal jeg si deg, det er ikke medisin
Se, glansen i øynene våre forsvinner
Og dere tror det er dere som vinner

I sannhet er vi originaler
Vi er kunstnere vi, som spiller og maler
Vi hopper og danser og uttrykker oss
I en verden som trenger en fargerik foss

Vi passer ikke inn i det kjente og gamle
Der vil vi bare rote og famle
Ramle, protestere og være rebeller
Helt til du hører at det ringer i bjeller

Helt til dere tar av det trøtte slipset
Hør på oss, ta imot tipset
Hiv klokka på sjøen og gi deg selv tid
Å leve i nuet er den virkelige flid

Kom deg vekk fra den ubrukelige jobben
Fri deg fra den kostbare øredobben
Penger er skapt for å ta oss vekk
Livet er ikke en beholder som har gått lekk

Vi kan skape alt det vi vil ha
Og vi må lære oss å gi og ta
For at alt skal fungere i harmoni
Sammen kan vi spille en symfoni

Nei, du får ikke fred før du har forstått det
En verden av illusjoner kan ikke fortsette
Du kan ikke lukke igjen øynene dine
Når du faktisk balanserer på en tynn tynn line

Da lar du deg selv bli manipulert
Til å være så mye mindre enn du vet
I stedet for å vekke ditt potensialet
Ta penselen fatt å begynne og male

Skape et kunstverk med din signatur
Inspirasjonen den ligger der alltid på lur
Vi må bare velge å ta den i bruk
For vårt bord er dekket med stearinlys og duk

mandag 7. juli 2014

Dikt uten navn....

jeg har fått nok, så nok som det går an å få
hele verden min har gått i stå
Sitter fast her med lås og slå
Og det er langt i fra himmelblå

Inni meg der er det kaos
Trenger å lære mer om zen og tao's
Så store forandringer er i gjere
Tror det er mere enn jeg kan bære.

føler meg sint som en stor gorilla
Har lyst til å knuse en kjempe villa
Vil kaste tingene mine veggimellom
La tårene renne til det blir storflom

Så er jeg lei meg i timesvis
Og kroppen gir opp som et skipsforlis
Sovne gjør jeg rett som det er
Og våkner opp i et annet vær

Det lurer fristelser overalt
Bare denne gangen kan det gå galt
Må bare godta at andre nyter
Jeg pleier ikke å være den som syter

Det er noe annet denne gangen
Er helt forferdelig å gå på "Vangen"
To verdener som krasjer helt
Ja, som om sinnet mitt har blitt delt

Og at den ene delen er forsvunnet
Igjen er den mørkeste av dem bundet
Fast i sjelen min som et lodd
Ikke lenge til jeg bunnen har nådd

De forteller meg at det er normalt
At det er hormoner overalt
Forvirret som en hønseflokk
Etter at hanen har gått amåkk

Hele livet har blitt snudd oppned
Vi var to men skal bli til tre
Jeg henger ikke med, det går for fort
Det er så mye jeg ville ha gjort

Derfor raser verden rundt mine sanser
Jeg kan ikke føle at det er jeg som danser
Kan ikke se at bena går
Ei heller høre hjertet mitt som slår

Jeg vet jo at jeg må ned med tempo
Fordi kroppen min, den rommer to
Og jeg er vant til å tenke for en
Men det er en til der som skal utvikle ben

En som skal lære å stå på dem selv
Og som skal bli til en jord-engel
En som skAl lære om livets vann
Og kjenne vindene langs land og strand

Vil gi deg alt, det skal du vite
Selv om jeg eier ganske lite
Det er ikke tingene som har betydning
Ingen trenger en masse bling-bling

Men livets erfaringer er jeg rik På
Og mange opplevelser det skal du nok få
Kan lære deg om plantenes verden
Da vil du ha støtte på denne ferden

Men så tenker jeg at du selv vil finne
Din egen vei for å overvinne
Livets vansker og mysterier
Og treffe mennesker på dine ferier

Når jeg tenker på deg blir jeg varm i hjertet
Og det hjelper for å lindre smerte
Det hjelper meg til å se
At livet er mer enn et mysterie

Livet kan være en ventende blomsterknopp
Som trenger sol for å poppe opp
Og slå seg ut i sin pryd og prakt
Så en får danse i riktig takt

Jeg leiter etter deg.....

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?

onsdag 7. mai 2014

Min sang!

Bare litt vill, lille Ville, ville bare
Så sta, så vrien og vrang
Ja, men dere forstår ikke min sang

Jeg ville bare være, lære og utforske det
La situasjonene lede meg og bare le!
Jeg vil være fri
og full av energi, som et fyrverkeri
Kan det være så vanskelig?

Se, se hvordan ekte impuls virker og leder
Jeg sier eder: Glem alt du har blitt fortalt, du blir bare kvalt.
Begynn å se, '
eksperimenter med det.
Det finnes ingen oppskrift på DEG -
Du skaper deg selv, ikke meg

Kan dere ikke forstå det? At rutiner dreper meg
Alt som er fast er en last
Men det er ikke dermed sagt at jeg er en ansvarsløs slask.
Fast jobb eller snobb - ingen av delene passer.
Jeg er en jobb, en lek, en sang
fungerer ikke under tvang.

Jeg er vill, men også snill
Det er SÅ mye jeg vil
Men i tidens illusjon - strekker jeg ikke til
For penger legger mat på bord
vi har glemt at maten kommer fra vår jord.

Se på intensjonene mine
se hva som ligger bak det jeg gjør
Se, hjertet mitt blør
for dette stedet, denne jorda
for deg, for oss
Jeg ville vekk
men kom tilbake for å sloss

Jeg vil bare at dere skal se
bak illusjonenes tre
Jeg får ikke fred
før jeg flyr der oppe med ørnene og kikker ned
Bli med meg, til et hemmelig sted

Der ingen har før har vært
Der ingen døden har lært
Der, det vakreste du noen gang har sett
og doble det lett
med 110
hva drømmer bjørnen om i sitt hi?

Kan du ikke huske, erindre det?
Da himmelens sommerfugler satt på ditt kne
Du begynte å le
en rungende latter -
så falt du ned
Ned i dypet av din elskede sjel
Du måtte svelge en svart kamel
Hilse på det mørket du fryktet mest
Der hvor de uhyggelige holder fest

Men husk, du er en kriger med bue og pil
En mester er du, uten tvil!
Kanskje er dette livet en trapp
men det er ikke dermed sagt at vi må løpe om kapp

Det lønner seg ikke å hoppe over trinn
Ta det rolig, det er ikke vinn eller forsvinn.
Lær deg å navigere i blinde
Ta i bruk sansene dine, men ha i minne:
Ingen er like, ingen er som deg
respekt de andre du møter på din vei.

Ikke døm dem, du vet ikke hva
De bak seg i livet la.
Vi har alle kjempet mot demoner
og fordommer er ikke noe som forsoner
Det setter bare en demper
og lager mange ulemper.
La alle ideer og tanker fare
La ikke livet ditt bli til en mare

For det du dømmer setter bremser
Det er bare deg selv du begrenser
Du har ingen kontroll, din jobb er å flyte
Og livets bølge du kan nyte!

Gi meg tid til å tenke og filosofere
Jeg vil ikke være med på leken mere.
Jeg vil ikke at noen skal begrense meg
Selv vil jeg skape min egen vei
gjennom torner og kratt
se på stjernene i en stille natt.

Jeg er ikke redd mer for hva du tenker
Jeg kom ikke hit for å sitte i lenker
Du kan ikke sette meg i bånd
Men, hvis du spør meg om å holde din hånd
Hvis du ber meg om å åpne mitt hjerte
og vise deg, den dypeste smerte

Hvis du vil gå den veien der englene gråter
vil du oppdage at det finnes andre måter
Du vil bli stilt ovenfor de mest kompliserte gåter
glem da ikke de gamle låter

Skrevet av de som har vært der før
som ber deg gå til nord eller sør
Følg tegnene som svirrer rundt ditt hode
og se at vi lever på en magisk klode!

Vit at det finnes uskrevne regler, i universets skapende orkester
Med frihet følger ansvar og det er du som er mester.
Alt du gjør får en konsekvens
lær deg å skape på riktig frekvens,

Alt det du gir oppmerksomhet
tiltrekker du deg, som en magnet
Sitter du fast der i tristhet og sorg
skaper du rundt deg både murer og borg
Der du ingen lengre slipper inn
Se, du setter grenser rundt ditt sinn

La latter og glede fylle din kropp
La lidenskapen renne over din kopp
Gjør det du elsker og elsk det du gjør
Og se, fra dine skuldre slipper din bør....

Heng ikke fast i det som var før
Det gjør deg bare seig og mør
Vær som en tiger og apekatt
Bare la det skje - i natt!

Vent heller ei på det som skal komme.
for Plutselig er sommeren omme
Ja, før du vet ordet av det, har livet passert
og du er plassert
Du skaper din egen virkelighet
vokt dine tanker, drøm større enn du vet
i sannhet er du en evighet!







mandag 28. april 2014

evig, som evigheten selv!

Alltid et skritt foran.... er den som viser veien!
Et vendepunkt nå, med store justeringer - Alt snudde seg plutselig. Ingenting er igjen av det som var, alt er forandret, til noe jeg ikke hadde sett for meg. Jeg forstod at det eneste som kunne funke var å gi slipp. Gi slipp på alle drømmer, tanker og konsepter av hvordan ting skulle være. Jeg måtte la situasjonene vise meg veien, ikke ideene mine, ikke drømmene mine og heller ingen av konseptene jeg hadde ved livet!
Det er en grunn til at alt som oppstår skjer, det er selve livet som leder deg, som viser deg vei - men hvis du velger å holde i fast i det gamle, det faste, det kjente, hvis du velger å ikke ta skrittet ut i det du ikke kjenner til - så vil du sette stopper for din egen utvikling. Og du vil oppleve at aldringsprosessen går sin gang. DU velger selv om du vil være i en evig, skapende tilstand, utvikling -der tiden ikke eksisterer, der rom ikke begrenser.
Din oppgave her er å bryte ut av det matrix som holder deg fanget i illusjonen. men først må du se illusjonen, løgnene, begrensningene og først må du se deg selv for hva du egentlig er og hvem du alltid har vært!
Livet er en gave, som gir deg mulighet for uvikling, for ekspandering og utvidelse - sånn at du kan skape, være en del av skapelsens oppadgående utviklingsspiral. Skapende i øyeblikket, skapende og tidløs.

DU er så evig, som evigheten selv, og i deg finnes alt.

Bevisstheten er som universets bibliotek, og vi er alle tilknyttet. Vi kan hente ut informasjonen når som helst.
Hjertet er som universets bankvelv, uendelig rikdom - skinnende og vakkert. Men grådighet er byttet ut med uselvisk kjærlighet. Ubetinget og grenseløs.
Hodet er som universets radiostasjon, med innebygd sender/mottaker. Som en gedigen datamaskin med god lagringskapasitet. Du kan sende ut og motta informasjon i form av impulser. Øyne, ører, nese og munn hjelper deg til å samle informasjon fra dine omgivelser. Håret er som antenner, følere.
Gjennom munnen fyller vi bensin, akkurat som på bilen. Men siden alle mennesker er unikt sammensatt, er bensinbehovet også litt ulikt for hver enkelt! Du må selv finne ut hva som er riktig drivstoff for deg - men for å finne det ut - bør du kjenne deg selv, vite om ditt eget potensiale!

Resten av kroppen kan sees på som et fininnstilt maskineri! En slags fabrikk - der de ulike delene har oppgaver som utfyller hele kroppens behov. Den sender partikler og biter hit og dit - reparerer, forsvarer, styrker, bygger, lagrer avfall, sender ut avfall osv.... Tenk så fantastisk kroppen vår er!
I tillegg til den kroppen vi kan se, har vi flere lag med kropp som vi ikke kan se. De eteriske lagene som består av energi og impulser - som utgjør vår unikhet. Som forteller oss om hvilke evner vi har.
Mange kaller disse evnene for overnaturlige eller spesielle - men faktum er at vi alle har de, i ulike varianter. Ingen er dårligere enn noen andre, selv om vi kan føle oss veldig spesielle og unikt begavede når vi først oppdager de!
Disse evene må trenes opp, akkurat som  vi må trene den fysiske kroppen vår til å utføre oppgaver.
Jeg anser dette for å være det mest spennende aspektet ved livet - å forstå, ta i bruk og jobbe med alt det sanselige, usynlige, tilsynelatende skjulte, men tilgjengelige hele tiden, akkurat NÅ!

For å kunne gjøre det, må alle konsepter brytes ned, fortid må være fortid og traumer må løses. Det sanselige kan bare eksistere i øyeblikket - uten fordommer, uten et dømmende blikk. For det du dømmer kunne like gjerne vært deg - og ofte er det vi dømmer et resultat av traumer som sitter i vår hukommelse.

Når du begynner å se, med ditt indre øye - så ser du tilværelsen fra en ny dimensjon, et større perspektiv. De fysiske øynene kan bare se det som begrenser - tid, rom og form. Men i evigheten er alt som en rennende elv - bevegelig og ubegrenset - Evig!

Oppdag det nå, at livet er så mye, mye mer enn det du ble fortalt.


torsdag 24. april 2014

Adgang til livets bankvelv???

I natt, den 23. april kom et nytt dikt over meg. Jeg vet ikke enda om det er helt ferdig, men jeg deler det allikevel her - usensurert, upreparert - råmateriale på noe som en dag skal formes til noe mer!

En underlig ting i grunn
som i en stille lund
der bladene fra den store linden
rasler og ringer i vinden

En vibrerende natt i april
da skyggene stod med et smil
Alle dem, som vi ikke kan se
men som er der i evigheten et sted

Du vet vel det?
At det er noen som følger med?
Aldri er du alene her
for skaperverket er alltid nær!

Det blåser opp til orkan der ute
begynner å ligne ei sjørøverskute
med dødningehoder i gamle kommoder
og våpen og flasker med rom gjemt i boder

Råtne tenner og griskhet i blikket
kvinner som gissel, de må neie og nikke
Vulgære kommentarer som henger i luften
og brekninger av den fordærvede duften

Er det slik verden skal forgå?
Når skal vi virkelig forstå?
At vi er en del av et mesterverk
Det er ingen vits i å gå berserk.

Hvor var det du la fra deg glansen i øyet?
DU strålte som vepsen i syltetøyet
DU glødet av livslyst og pågangsmot
men nå står du der, med lenker rundt din fot.

DU har blitt lurt til å lyde en orden
fra sånne som han, som fant opp den Forden
Eller en av dem som trodde de visste
som i virkeligheten var bare pengegriske

Ser du ikke?  du skaper de DE vil ha?
skal du bare fortsette? stå der og spa?
Vet du ikke at DU er fri?
DU kan skape alt med din egen vri

La vendepunktet komme til deg NÅ
Gi slipp, og velg den veien DU vil gå
Akkurat NÅ står dørene åpne
velg deg ut det mest egnede våpnet.

Vær deg selv, sann og ekte
da er det ingen som deg kan nekte
adgang til livets bankvelv
MEN du MÅ tørre å tro på deg selv!

Charlotte Hagen

fredag 14. mars 2014

Tiden - en illusjon

I denne tid, når alt faller til grus, og flere og flere mennesker våkner opp av sine illusjoner. Når vi forstår hva livet prøver å lære oss, når vi forstår enhet, synkronisitet og tiltrekning.
Hva står vi med da?
Når alle har nok med seg selv og sitt, og man føler at man sitter der alene.
Balanserer på en tynn, tynn line - bare en liten uoppmerksom stund fra å falle.
Man reiser seg og klatrer opp igjen - gang på gang.
Enkelte ganger er fallhøyden stor - andre ganger mindre, men det viktigste er at man alltid får en ny sjanse.

Vi er her for å prøve og feile, for å eksperimentere. Med hva?
Jeg tror..... kjærlighet.
Nei, ikke at jeg nødvendigvis sitter på svaret - men sånn jeg opplever det, så er vi her for å mestre kjærlighetens kraft.

Som Jesus sa: "Dere kommer ikke inn i himmelriket før dere blir som små barn."
Før vi lærer oss å se på tilværelsen som små barn. Og hvordan er små barn? -Jo de er reine - de kommer rett fra kilden, de er uten projeksjoner, uten dramaer, uten skuespill. Og de er mottakelige, de er ikke kritiske, men rettferdige, ærlige, uselviske.

Hvor mange av oss kan si det samme om seg selv?
Det er dette vi kommer ut som når vi blir født, men det tar ikke så mange årene før vi blir vevd inn i et nettverk av projeksjoner fra våre foreldre, venner og klassekamerater. Vi bli fortalt at virkeligheten er SÅNN - og dersom vi stiller spørsmål, blir det raskt slått ned på.
Vi blir fortalt hvordan seksualitet fungerer - uten å bli gitt muligheten til å utforske det selv. Vi blir fortalt hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss - men hvem er det som setter disse normene og reglene??

Det er i høy grad en form for programmering. Gjennom TV, media, skole, arbeid osv..... er det rart noen av oss faller av i blant? Det er som å bli tvunget på en karusell på tivoli - som går altfor fort rundt for mange, uten å bli gitt verktøy til å vite hvordan du kan hoppe av!

Jeg opplever denne tiden som en karusell, en tornado som går i raskere og raskere tempo. Men jeg har snart opparbeidet meg midler til å hoppe av. Stilne stormen, starte på nytt, leve i nuet!
Jeg vil ikke spinne mer, jeg vil ikke miste tiden. Jeg vil eie tiden. Jeg vil ikke at tiden skal eie meg!

Jeg vil gjøre det jeg elsker å gjøre, være sammen med de menneskene som gir, som ser, som får frem det beste i meg!

Namaste