fredag 17. oktober 2014

Vendinger i livet

Har du noen ganger tenkt på hvordan livet bare kan ta en helomvending. Snu alt på hodet og sette deg inn i en tilværelse du ikke trodde var mulig?
Jeg har opplevd det flere ganger i livet mitt, enda jeg er bare 32 år gammel. Og det har fått meg til å undre, og kanskje etter hvert fortså at livet er noe jeg ikke har kontroll over, til tross for at jeg velger mange situasjoner.
I dag sitter jeg her, ved stuebordet mitt på Vinje, en liten plass utenfor Voss. Den ene katten ligger på bordet ved siden av meg, enda han egentlig ikke får lov til å være på bordet, mens den andre katten ligger i en ChillBill bag sammen med hunden, som er av rase Parson Russel Terrier. Hunden ligger for øvrig på ryggen med begge beina rett opp, det er litt av et syn. Begge kattene er ca 5 mnd gamle og kan minne litt om to miniatyrrever. Det er fyr på peisen og lunt og godt i stua og på høytalerne summer det en eller annen form for chilloutmusikk.
Det er den tredje frostnatta på rad og jeg sitter og skriver mens jeg venter på at sola skal varme opp naturen tilstrekkelig til at jeg kan komme meg ut i skogen og på fjellet.
Jeg har begynt å like disse stundene nå, der jeg egentlig gjør så mye og lite som mulig. Det er ingen som maser på meg om at jeg må hit eller dit, ingen avtaler som binder meg, ingen krav andre enn de jeg setter til meg selv. - Her opplever jeg de største utfordringene - nemlig kravene jeg har til meg selv. De er skyhøye til tider og til andre tider helt meningsløse. Ingenting er som før, jeg er nemlig Gravid - akkurat 26 uker i dag, eller i går eller i morgen. Holder ikke helt telling, er litt ute av det, det meste dreier seg om å være, lytte til kroppen, ta vare på meg selv og det livet som vokser inni meg. Alt annet fader litt vekk.

Det er så mye jeg ville ha gjort, skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort - men alt sammen lager en form for stress inni meg, gjør meg rastløs, irritabel og noen ganger så sint at jeg får lyst til å kaste ting rundt meg, sparke og slå. Det har forresten skjedd og.. Jeg er ikke sint på noen, ikke egentlig sint på meg selv heller - men jeg mister kontrollen noen ganger, på grunn av alle kravene jeg har satt til meg selv. Det er bare det at det er ikke bare meg selv å ta hensyn til nå. Ikke bare det at det vokser en baby inni meg, men jeg har og en samboer og tre dyr. Det er plutselig en liten familie der og et stort hus å holde i orden.

det skjedde så fort - alt. Jeg visste ikke at det skulle komme, hadde ingen ide - en dag bare var det der, alt sammen!

Det er høst ute, og naturen har kledd seg i reggae-farger! Det er det fineste jeg vet. Men på samme tid er det noe som er i endring. Denne høsten er ikke som andre høster, for denne har blomster. I går fant jeg løvetann og tidligere har jeg funnet ryllik, engsolleie,jonsokblom, hundekjeks og perikum. Jeg vet ikke hva som er i gjere, men blomstene pleier da ikke å blomstre i oktober? Jeg lurer litt på hva de vil? Har de blitt forvirret av den varme høsten eller vet de hva de driver med?
Jeg er bare en observatør her... noen ganger er jeg en som observerer meg selv til og med. Det kan høres litt rart ut, men det er som om jeg er en, og jeg er en annen. Ikke separert, men den ene vet og den andre skjønner ikke alltid.
I natt for eksempel var det slik. Jeg kunne ikke sove, fikk det ikke til. Lå og vrei meg som en kålmark i flere timer, helt til jeg stod opp og lagde meg en kopp med kamillete. Det var som om all energien i kroppen min hadde gått ned til beina og lagde en slags kilende, kriblende følelelse der. De ville ikke holde seg i ro og de lagde frustrerende tanker i hodet mitt, så jeg nesten begynte å grine. Flere ganger kikket jeg ut vinduet på den smilende månen og Orions belte som stod der, rett på utsiden - som om de prøvde å fortelle meg noe, men jeg kunne ikke fatte hva. På samme tid var jeg i en slags drømmetilstand, der historiene svirret på min indre TV-skjerm. Ved siden av meg hadde jeg min samboer i dyp søvn, som alltid prøver å ligge så tett inntil meg som mulig. Det er koselig, men ikke når jeg ligger og vrir meg og ikke får sove. Da blir det for mye.

Vi to, som snart skal bli til tre. Er det ikke et fantastisk regnestykke? en pluss en blir tre og ikke to!
Vi to, fungerer som et team - det er aldri noe spørsmål om hvem som skal gjøre hva!
Jeg er ikke alltid så flink til å uttrykke hva jeg føler, spesielt ikke ovenfor andre mennesker. Det er alltid utfordrende med forhold, det er utfordrende å være mer enn seg selv, ta hensyn, vise omsorg i de rette øyeblikkene, være enig.
Dette forholdet er annerledes. Og det startet på en spesiell måte og fortsatte enda mer spesielt!
"Veit du hvor lenge jeg har leitet etter deg?" -Det var nærmest åpningsreplikken. Jeg hadde egentlig gitt opp. Trodde ikke det var meningen at jeg skulle finne kjærligheten i dette livet. Jeg følte meg ganske fortapt på det tidspunktet og lot livet egentlig bare seile sin egen sjø, og prøvde å henge med i et samfunn som har gått av hengslene.
Så var han der plutselig rett ved siden av meg. En ung gutt, med de dypeste øynene jeg noen gang har sett inn i. Det var som om ord ble for små til å bruke, det ble for snevert å kommunisere med de. Hodet mitt kvernet; "han er altfor ung for deg" - Gå hjem.
Men øynene hans..... det var umulig, uunngåelig og alle rasjonelle tanker ble skylt ut som en foss. Vi gikk ut i natten, bare vi to. Jeg visste verken hva jeg skulle tro eller føle, viktigere er det kanskje hva jeg faktisk følte; En ro, en merkelig, dyp ro - som jeg aldri før har følt. Hele natten satt vi sammen. Jeg kan ikke huske hva vi snakket om eller hva vi egentlig gjorde, jeg vet bare at det eneste som eksisterte egentlig var følelsen av ro.

Dagen etter kom han på besøk etter at jeg hadde holdt på å sette fyr på leiligheten. Jeg var nok temmelig satt ut og greide ikke helt å følge med på den virkelige verden. Vi satt i sofaen min og bare så på hverandre. I flere timer tror jeg.

Vi møttes så hver dag, og plutselig bodde han bare hos meg. Jeg vet faktisk ikke hvordan det gikk til, det bare skjedde. Det gikk litt opp for meg da han sa at han hadde sagt opp leiligheten sin bare etter 14 dager tror jeg, men jeg var fortsatt i en merkelig tilstand der jeg ikke greide å prosessere, ja faktisk knapt oppfatte hva som foregikk rundt meg!

Vi hadde en fantastisk tid sammen. Vi gikk lange turer i skogen, i fjellet, badet i isvann, dro i skatehallen, lagde og spiste god mat og innimellom dro vi ut og spiste for så å ende opp på byen. I seg selv var det ikke så spennende å henge på utestedene, men derimot når vi skulle gå hjem etterpå hadde vi det gøy. Spesielt husker jeg engang vi lekesloss nesten hele veien og da vi var nesten fremme var vi så slitne at vi knapt greide å slepe oss opp den siste bakken til huset.
Utfordringene var der og, vi kom jo fra to ulike verdener og de var ikke alltid så lett å forene - jeg nektet å gå tilbake til det jeg hadde lagt fra meg i livet, som TV, dataspill, usunne matvaner og lignende, mens han av en eller annen merkelig grunn syntes det var helt i orden å legge det bak seg og innta nye vaner. JEg følte ofte litt dårlig samvittighet for at jeg selv ikke var så villig til å forandre på mitt livssyn, og at det for det meste var han som måtte forandre på seg, men på en annen side virket det mirakuløst. Det skjedde noe med hele vesenet hans og til og med utseende. Uttrykket ble et annet, og fra å være en som hatet ganske mye rundt seg, inntok han en mer og mer tålmodig og tilgivende holdning.

Vi hadde kjent hverandre i ca 10 uker, da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg var allerede 6 uker på vei. Det kom på en måte ikke helt som noen overraskelse, selv om det gjorde det. For nå var det liksom på ordentlig. ikke bare en lek lenger. Alvor, vi hadde skapt et nytt liv. Ingen steder å rømme nå - vi skulle bli en familie.

Jeg sleit med meg selv i begynnelsen. Jeg har diabetes type 1 og det er ikke helt ukomplisert å gå gravid. Jeg skjønte at det betydde hyppige kontroller på Haukeland og en roligere tilværelse. Kroppen min ville ikke være i ro, selv om den sovnet rett som det var i utmattelse på sofaen. JEg visste ikke hvor jeg skulle vri og vende meg og jeg greide ikke la være å hoppe trampoline og skate, selv om jeg visste at jeg ikke burde. Jeg greide ikke å gå på fest elelr være særlig sosial. Alt var forbundet med alkohol eler ekstremsport og jeg kunne ikke det nå. Faktisk hadde jeg så store konflikter i meg selv at jeg tilslutt skjønte hvor barnslig det var! Og jeg falt til ro igjen. Begynte å gå lange turer hver dag - det hjalp på det meste!

Når jeg ser tilbake på det nå, er det det beste som kunne skjedd meg i livet og jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort eller hvor jeg hadde vært foruten alt dette. At jeg noen gang skulle treffe et annet menneske som kunne hjelpe meg å bringe fred inn i tilværelsen min, at jeg nå kan glede meg til å bli mor og bygge familie, skape drømmer og realisere dem uten å måtte sitte aleine med alt - det er den største gaven jeg noensinne kunne fått. Og selv om det byr på noen søvnløse netter, så vet jeg at livet smiler igjen og vil oss alt det beste. Alt vi kan drømme om kan vi og realisere - og et barn er ingen hindring for det, men en fantastisk gave. - En helomvending i livet jeg aldri ville vært foruten!
Og at det virkelig finnes så gode, solide og trofaste mennesker der ute, som han som fant meg - det er verdt å vente på. Og at alder ikke spiller noen rolle når alt kommer til stykke - det vet jeg

tirsdag 9. september 2014

Hva er det vi egentlig vil vite??

 
Et navn, et savn eller et spørsmål om identitet?
Å velge er en kuriositet, du trenger ikke gå på et universitet.
Er forresten et universitet et eget univers, eller er det der man lærer om det store krasj og de teorier som første til et milj...ø, som fylte fisk i vår sjø?

Hvem var der da det skjedde,
et intelligent vesen eller bare en gjedde?
Teorier og hypoteser
tysker eller kineser
vi graver og leter og leser så det freser,
vi tenker oss til grått hår og vrir oss i senga til vi tror vi forstår, mens livet - det går og går
ikke det at vi forgår, -men hva er det vi egentlig vil vite?

Opphavet til vår eksistens eller jordas indre konsistens,
mysteriet rundt kvinnens mens eller hvordan en mann kan øke sin potens?

Jeg vet ikke lenger hva som er hva
kan ikke riktig skille mellom dårlig og bra
vet bare hva jeg trenger å ha for å kunne føle meg glad.
Og det handler mer om de trivielle saker.
Ja en ekte baker liker å lage kaker, og
blomsterpotter for en pottemaker.
Noen er født til å være artist, en sangfugl
eller gitarist - det er i hvertfall sikkert og visst
at det er ganske trist
hvordan vi ikke lever ut år drøm,
men i stedet følger en strøm
på vei til en usikker fremtid
og legger vår flid i å kjempe en kamp, en strid
for å drukne den lidenskap
og skape et stort, mørkt gap

mellom den vi egentlig er
og den såkalte fornuften som ligger som en svær
pådriver for opprettholdelse av et samfunn
som er i ferd med å nå sin bunn i grunn
kan gå helt i oppløsning
og da er det meningsløs sløsing
av penger tid og ting
hvis vi ikke har en fundamental løsning
og en god innretning.

Vi lever på en tynn egg,
det er like før vi møter på en vegg
Ja, tiden prøver å fortelle oss noe
vi lever på en levende klode
slutt å klø deg i hodet
og se, menneskene er kjærlige og gode

de hersker ikke lenger med penger og makt
det har ingen verdi i den nye pakt
heller er ingen underlagt
et regjerende tyranni - se verden er fri!

Teknologi og natur går hånd i hånd
akkurat som mennesker skaper bånd
mellom hverandres kulturer
du kan ikke lenger høre motordurer
det finnes kurer
for alle sykdommer som lurer

Det er balanse og harmoni
ingen spillemani
ingen maktkoloni
ingen landegrenser som trenger politi
vi er fri - og kan selv ta ansvaret
for å ta vare på og bevare
vi trenger ikke lete etter svaret

for svaret ligger i her og nå
det er ingenting å forstå
Se himmelen er blå og noen ganger grå
Om våren må vi så
og på høsten skal vi få!
en syklus som går igjen og igjen
en nådegave, ingen kan bestemme over den.

Det er denne vi egentlig lever av
vi skulle ikke behøve å gå på NAV
Naturen er det eneste vi eier og har
så hvorfor legger vi jorda bar?
Skogen er ikke så rar
Den er fruktbar.....

Ja kanskje vi bør lære av skogen
faktisk bare legge vekk plogen?
hvis vi slutter å leke Gud
ville kanskje det hele vært mer Smud??? (smooth)
Vis mer

fredag 29. august 2014

Din innerste flamme!

Jeg er en seiler på livets bølge
det er en spennende reise å følge
Vet aldri hvor strømmen tar meg med
må bare passe på så båten ikke går ned

Se til at den holder seg flytende
og at seilene alltid er ytende
Med roret kan jeg styre retningen
men i blant går det kun på gjetningen

For noe av farvannet er kjent og kjært
mens enkelte steder har jeg aldri vært
Da må jeg følge intuisjonen
og prøve å se gjennom illusjonen

Ja, for farene de lurer overalt
men jeg er ikke redd for å bli overfalt
Frykt er den verste fienden
som kan føre meg like til verdensenden

Frykt kan skape sorte hull i mitt sinn
og slippe de skumleste mareritt inn
Frykten lager sine egne historier
som vitenskapsmenn gjør i laboratorier

Tar deg vekk fra skaperverkets store plan
og låser deg fast i skyggen av en stor gran
der ikke lenger solen slipper til
for granen har gjort deg glemsk og senil

Tenk om det er sånn det virkelig er
og at båten har gått til grunne ved et skjær
hva må da til for at vi solen skal finne?
og båten på livets hav vi gjenvinne

Hva vekket Tornerose fra sin søvn - den dype?
det var da ikke kløpulver fra en nype?
Nei, det var et kyss av ekte kjærlighet
Men er ikke det bare avhengighet?

Det er kjærligheten du må finne igjen
men du må lete dypere enn i en gammel venn
selv om det finnes bånd mellom dere
er det deg selv du må utforske mere!

Finn båndene mellom deg selv og livet
dra båten din ut av skjæret og gjennom sivet
Ta den med ut der den var ment
der vinden vil føre deg både tidlig og sent.

Utforsk havet og de vide horisonter
Ingenting er farlig for den som fronter
Sitt eget liv midt i skaperverket
Det der, er noe du vil merke

Legg til land i ditt paradis
Kall gjerne stedet for Miramis
Bygg opp ditt hjem på solid grunn
og plant rundt ditt hus en stille lund.

Der kan du sitte i timer og undre
et sted du kan gå for å slippe å plundre
men betrakte den naturlige harmonien
som finnes i den skapende agronomien

Alt du lurer på finnes der
det eksisterer ikke fint eller dårlig vær
Alt henger sammen, det er en grunn
det er ikke tilfeldig at jorden er rund.

Alle er tildelt en oppgave
for å holde vedlike skaperens have
Og vet du ikke hva du er her for å gjøre?
da må du ikke være redd for å spørre.

Husk da at båten du satte på land
var egentlig ment for å flyte på vann
Langt inni ditt hjerte der brenner en flamme
Ja, hva er din høyeste drøm der framme?

-charl8

fredag 22. august 2014

ADHD?????

I frustrasjonens sang
Tar vi en gjennomgang
Av alle inntrykk som har stoppet opp
Blitt lagt på vent og danner fullstendig propp
Så chi ikke får flyte fritt
Og skaperkraften ikke får yte sitt

Det er som å høre på radioen
Med en kanal har du helt roen
Er det flere på engang så mister du fokus
Kan virke som du er utstyrt med litt lite kustus

Men i sannheten er det en gave
Du er et barn av universets have
Med et godt utviklet sanseapparat
Som kan fange opp alt og er alltid parat

Og selv om du ikke kan sitte rolig
Har sånne som oss også en bolig
I denne verden som vi ikke forstår
Og vi blir ikke forstått, det er derfor vi forgår

Dere tror det hjelper med Ritalin
Men det skal jeg si deg, det er ikke medisin
Se, glansen i øynene våre forsvinner
Og dere tror det er dere som vinner

I sannhet er vi originaler
Vi er kunstnere vi, som spiller og maler
Vi hopper og danser og uttrykker oss
I en verden som trenger en fargerik foss

Vi passer ikke inn i det kjente og gamle
Der vil vi bare rote og famle
Ramle, protestere og være rebeller
Helt til du hører at det ringer i bjeller

Helt til dere tar av det trøtte slipset
Hør på oss, ta imot tipset
Hiv klokka på sjøen og gi deg selv tid
Å leve i nuet er den virkelige flid

Kom deg vekk fra den ubrukelige jobben
Fri deg fra den kostbare øredobben
Penger er skapt for å ta oss vekk
Livet er ikke en beholder som har gått lekk

Vi kan skape alt det vi vil ha
Og vi må lære oss å gi og ta
For at alt skal fungere i harmoni
Sammen kan vi spille en symfoni

Nei, du får ikke fred før du har forstått det
En verden av illusjoner kan ikke fortsette
Du kan ikke lukke igjen øynene dine
Når du faktisk balanserer på en tynn tynn line

Da lar du deg selv bli manipulert
Til å være så mye mindre enn du vet
I stedet for å vekke ditt potensialet
Ta penselen fatt å begynne og male

Skape et kunstverk med din signatur
Inspirasjonen den ligger der alltid på lur
Vi må bare velge å ta den i bruk
For vårt bord er dekket med stearinlys og duk

mandag 7. juli 2014

Dikt uten navn....

jeg har fått nok, så nok som det går an å få
hele verden min har gått i stå
Sitter fast her med lås og slå
Og det er langt i fra himmelblå

Inni meg der er det kaos
Trenger å lære mer om zen og tao's
Så store forandringer er i gjere
Tror det er mere enn jeg kan bære.

føler meg sint som en stor gorilla
Har lyst til å knuse en kjempe villa
Vil kaste tingene mine veggimellom
La tårene renne til det blir storflom

Så er jeg lei meg i timesvis
Og kroppen gir opp som et skipsforlis
Sovne gjør jeg rett som det er
Og våkner opp i et annet vær

Det lurer fristelser overalt
Bare denne gangen kan det gå galt
Må bare godta at andre nyter
Jeg pleier ikke å være den som syter

Det er noe annet denne gangen
Er helt forferdelig å gå på "Vangen"
To verdener som krasjer helt
Ja, som om sinnet mitt har blitt delt

Og at den ene delen er forsvunnet
Igjen er den mørkeste av dem bundet
Fast i sjelen min som et lodd
Ikke lenge til jeg bunnen har nådd

De forteller meg at det er normalt
At det er hormoner overalt
Forvirret som en hønseflokk
Etter at hanen har gått amåkk

Hele livet har blitt snudd oppned
Vi var to men skal bli til tre
Jeg henger ikke med, det går for fort
Det er så mye jeg ville ha gjort

Derfor raser verden rundt mine sanser
Jeg kan ikke føle at det er jeg som danser
Kan ikke se at bena går
Ei heller høre hjertet mitt som slår

Jeg vet jo at jeg må ned med tempo
Fordi kroppen min, den rommer to
Og jeg er vant til å tenke for en
Men det er en til der som skal utvikle ben

En som skal lære å stå på dem selv
Og som skal bli til en jord-engel
En som skAl lære om livets vann
Og kjenne vindene langs land og strand

Vil gi deg alt, det skal du vite
Selv om jeg eier ganske lite
Det er ikke tingene som har betydning
Ingen trenger en masse bling-bling

Men livets erfaringer er jeg rik På
Og mange opplevelser det skal du nok få
Kan lære deg om plantenes verden
Da vil du ha støtte på denne ferden

Men så tenker jeg at du selv vil finne
Din egen vei for å overvinne
Livets vansker og mysterier
Og treffe mennesker på dine ferier

Når jeg tenker på deg blir jeg varm i hjertet
Og det hjelper for å lindre smerte
Det hjelper meg til å se
At livet er mer enn et mysterie

Livet kan være en ventende blomsterknopp
Som trenger sol for å poppe opp
Og slå seg ut i sin pryd og prakt
Så en får danse i riktig takt

Jeg leiter etter deg.....

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?

onsdag 7. mai 2014

Min sang!

Bare litt vill, lille Ville, ville bare
Så sta, så vrien og vrang
Ja, men dere forstår ikke min sang

Jeg ville bare være, lære og utforske det
La situasjonene lede meg og bare le!
Jeg vil være fri
og full av energi, som et fyrverkeri
Kan det være så vanskelig?

Se, se hvordan ekte impuls virker og leder
Jeg sier eder: Glem alt du har blitt fortalt, du blir bare kvalt.
Begynn å se, '
eksperimenter med det.
Det finnes ingen oppskrift på DEG -
Du skaper deg selv, ikke meg

Kan dere ikke forstå det? At rutiner dreper meg
Alt som er fast er en last
Men det er ikke dermed sagt at jeg er en ansvarsløs slask.
Fast jobb eller snobb - ingen av delene passer.
Jeg er en jobb, en lek, en sang
fungerer ikke under tvang.

Jeg er vill, men også snill
Det er SÅ mye jeg vil
Men i tidens illusjon - strekker jeg ikke til
For penger legger mat på bord
vi har glemt at maten kommer fra vår jord.

Se på intensjonene mine
se hva som ligger bak det jeg gjør
Se, hjertet mitt blør
for dette stedet, denne jorda
for deg, for oss
Jeg ville vekk
men kom tilbake for å sloss

Jeg vil bare at dere skal se
bak illusjonenes tre
Jeg får ikke fred
før jeg flyr der oppe med ørnene og kikker ned
Bli med meg, til et hemmelig sted

Der ingen har før har vært
Der ingen døden har lært
Der, det vakreste du noen gang har sett
og doble det lett
med 110
hva drømmer bjørnen om i sitt hi?

Kan du ikke huske, erindre det?
Da himmelens sommerfugler satt på ditt kne
Du begynte å le
en rungende latter -
så falt du ned
Ned i dypet av din elskede sjel
Du måtte svelge en svart kamel
Hilse på det mørket du fryktet mest
Der hvor de uhyggelige holder fest

Men husk, du er en kriger med bue og pil
En mester er du, uten tvil!
Kanskje er dette livet en trapp
men det er ikke dermed sagt at vi må løpe om kapp

Det lønner seg ikke å hoppe over trinn
Ta det rolig, det er ikke vinn eller forsvinn.
Lær deg å navigere i blinde
Ta i bruk sansene dine, men ha i minne:
Ingen er like, ingen er som deg
respekt de andre du møter på din vei.

Ikke døm dem, du vet ikke hva
De bak seg i livet la.
Vi har alle kjempet mot demoner
og fordommer er ikke noe som forsoner
Det setter bare en demper
og lager mange ulemper.
La alle ideer og tanker fare
La ikke livet ditt bli til en mare

For det du dømmer setter bremser
Det er bare deg selv du begrenser
Du har ingen kontroll, din jobb er å flyte
Og livets bølge du kan nyte!

Gi meg tid til å tenke og filosofere
Jeg vil ikke være med på leken mere.
Jeg vil ikke at noen skal begrense meg
Selv vil jeg skape min egen vei
gjennom torner og kratt
se på stjernene i en stille natt.

Jeg er ikke redd mer for hva du tenker
Jeg kom ikke hit for å sitte i lenker
Du kan ikke sette meg i bånd
Men, hvis du spør meg om å holde din hånd
Hvis du ber meg om å åpne mitt hjerte
og vise deg, den dypeste smerte

Hvis du vil gå den veien der englene gråter
vil du oppdage at det finnes andre måter
Du vil bli stilt ovenfor de mest kompliserte gåter
glem da ikke de gamle låter

Skrevet av de som har vært der før
som ber deg gå til nord eller sør
Følg tegnene som svirrer rundt ditt hode
og se at vi lever på en magisk klode!

Vit at det finnes uskrevne regler, i universets skapende orkester
Med frihet følger ansvar og det er du som er mester.
Alt du gjør får en konsekvens
lær deg å skape på riktig frekvens,

Alt det du gir oppmerksomhet
tiltrekker du deg, som en magnet
Sitter du fast der i tristhet og sorg
skaper du rundt deg både murer og borg
Der du ingen lengre slipper inn
Se, du setter grenser rundt ditt sinn

La latter og glede fylle din kropp
La lidenskapen renne over din kopp
Gjør det du elsker og elsk det du gjør
Og se, fra dine skuldre slipper din bør....

Heng ikke fast i det som var før
Det gjør deg bare seig og mør
Vær som en tiger og apekatt
Bare la det skje - i natt!

Vent heller ei på det som skal komme.
for Plutselig er sommeren omme
Ja, før du vet ordet av det, har livet passert
og du er plassert
Du skaper din egen virkelighet
vokt dine tanker, drøm større enn du vet
i sannhet er du en evighet!







mandag 28. april 2014

evig, som evigheten selv!

Alltid et skritt foran.... er den som viser veien!
Et vendepunkt nå, med store justeringer - Alt snudde seg plutselig. Ingenting er igjen av det som var, alt er forandret, til noe jeg ikke hadde sett for meg. Jeg forstod at det eneste som kunne funke var å gi slipp. Gi slipp på alle drømmer, tanker og konsepter av hvordan ting skulle være. Jeg måtte la situasjonene vise meg veien, ikke ideene mine, ikke drømmene mine og heller ingen av konseptene jeg hadde ved livet!
Det er en grunn til at alt som oppstår skjer, det er selve livet som leder deg, som viser deg vei - men hvis du velger å holde i fast i det gamle, det faste, det kjente, hvis du velger å ikke ta skrittet ut i det du ikke kjenner til - så vil du sette stopper for din egen utvikling. Og du vil oppleve at aldringsprosessen går sin gang. DU velger selv om du vil være i en evig, skapende tilstand, utvikling -der tiden ikke eksisterer, der rom ikke begrenser.
Din oppgave her er å bryte ut av det matrix som holder deg fanget i illusjonen. men først må du se illusjonen, løgnene, begrensningene og først må du se deg selv for hva du egentlig er og hvem du alltid har vært!
Livet er en gave, som gir deg mulighet for uvikling, for ekspandering og utvidelse - sånn at du kan skape, være en del av skapelsens oppadgående utviklingsspiral. Skapende i øyeblikket, skapende og tidløs.

DU er så evig, som evigheten selv, og i deg finnes alt.

Bevisstheten er som universets bibliotek, og vi er alle tilknyttet. Vi kan hente ut informasjonen når som helst.
Hjertet er som universets bankvelv, uendelig rikdom - skinnende og vakkert. Men grådighet er byttet ut med uselvisk kjærlighet. Ubetinget og grenseløs.
Hodet er som universets radiostasjon, med innebygd sender/mottaker. Som en gedigen datamaskin med god lagringskapasitet. Du kan sende ut og motta informasjon i form av impulser. Øyne, ører, nese og munn hjelper deg til å samle informasjon fra dine omgivelser. Håret er som antenner, følere.
Gjennom munnen fyller vi bensin, akkurat som på bilen. Men siden alle mennesker er unikt sammensatt, er bensinbehovet også litt ulikt for hver enkelt! Du må selv finne ut hva som er riktig drivstoff for deg - men for å finne det ut - bør du kjenne deg selv, vite om ditt eget potensiale!

Resten av kroppen kan sees på som et fininnstilt maskineri! En slags fabrikk - der de ulike delene har oppgaver som utfyller hele kroppens behov. Den sender partikler og biter hit og dit - reparerer, forsvarer, styrker, bygger, lagrer avfall, sender ut avfall osv.... Tenk så fantastisk kroppen vår er!
I tillegg til den kroppen vi kan se, har vi flere lag med kropp som vi ikke kan se. De eteriske lagene som består av energi og impulser - som utgjør vår unikhet. Som forteller oss om hvilke evner vi har.
Mange kaller disse evnene for overnaturlige eller spesielle - men faktum er at vi alle har de, i ulike varianter. Ingen er dårligere enn noen andre, selv om vi kan føle oss veldig spesielle og unikt begavede når vi først oppdager de!
Disse evene må trenes opp, akkurat som  vi må trene den fysiske kroppen vår til å utføre oppgaver.
Jeg anser dette for å være det mest spennende aspektet ved livet - å forstå, ta i bruk og jobbe med alt det sanselige, usynlige, tilsynelatende skjulte, men tilgjengelige hele tiden, akkurat NÅ!

For å kunne gjøre det, må alle konsepter brytes ned, fortid må være fortid og traumer må løses. Det sanselige kan bare eksistere i øyeblikket - uten fordommer, uten et dømmende blikk. For det du dømmer kunne like gjerne vært deg - og ofte er det vi dømmer et resultat av traumer som sitter i vår hukommelse.

Når du begynner å se, med ditt indre øye - så ser du tilværelsen fra en ny dimensjon, et større perspektiv. De fysiske øynene kan bare se det som begrenser - tid, rom og form. Men i evigheten er alt som en rennende elv - bevegelig og ubegrenset - Evig!

Oppdag det nå, at livet er så mye, mye mer enn det du ble fortalt.