mandag 7. juli 2014

Dikt uten navn....

jeg har fått nok, så nok som det går an å få
hele verden min har gått i stå
Sitter fast her med lås og slå
Og det er langt i fra himmelblå

Inni meg der er det kaos
Trenger å lære mer om zen og tao's
Så store forandringer er i gjere
Tror det er mere enn jeg kan bære.

føler meg sint som en stor gorilla
Har lyst til å knuse en kjempe villa
Vil kaste tingene mine veggimellom
La tårene renne til det blir storflom

Så er jeg lei meg i timesvis
Og kroppen gir opp som et skipsforlis
Sovne gjør jeg rett som det er
Og våkner opp i et annet vær

Det lurer fristelser overalt
Bare denne gangen kan det gå galt
Må bare godta at andre nyter
Jeg pleier ikke å være den som syter

Det er noe annet denne gangen
Er helt forferdelig å gå på "Vangen"
To verdener som krasjer helt
Ja, som om sinnet mitt har blitt delt

Og at den ene delen er forsvunnet
Igjen er den mørkeste av dem bundet
Fast i sjelen min som et lodd
Ikke lenge til jeg bunnen har nådd

De forteller meg at det er normalt
At det er hormoner overalt
Forvirret som en hønseflokk
Etter at hanen har gått amåkk

Hele livet har blitt snudd oppned
Vi var to men skal bli til tre
Jeg henger ikke med, det går for fort
Det er så mye jeg ville ha gjort

Derfor raser verden rundt mine sanser
Jeg kan ikke føle at det er jeg som danser
Kan ikke se at bena går
Ei heller høre hjertet mitt som slår

Jeg vet jo at jeg må ned med tempo
Fordi kroppen min, den rommer to
Og jeg er vant til å tenke for en
Men det er en til der som skal utvikle ben

En som skal lære å stå på dem selv
Og som skal bli til en jord-engel
En som skAl lære om livets vann
Og kjenne vindene langs land og strand

Vil gi deg alt, det skal du vite
Selv om jeg eier ganske lite
Det er ikke tingene som har betydning
Ingen trenger en masse bling-bling

Men livets erfaringer er jeg rik På
Og mange opplevelser det skal du nok få
Kan lære deg om plantenes verden
Da vil du ha støtte på denne ferden

Men så tenker jeg at du selv vil finne
Din egen vei for å overvinne
Livets vansker og mysterier
Og treffe mennesker på dine ferier

Når jeg tenker på deg blir jeg varm i hjertet
Og det hjelper for å lindre smerte
Det hjelper meg til å se
At livet er mer enn et mysterie

Livet kan være en ventende blomsterknopp
Som trenger sol for å poppe opp
Og slå seg ut i sin pryd og prakt
Så en får danse i riktig takt

Jeg leiter etter deg.....

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?

onsdag 7. mai 2014

Min sang!

Bare litt vill, lille Ville, ville bare
Så sta, så vrien og vrang
Ja, men dere forstår ikke min sang

Jeg ville bare være, lære og utforske det
La situasjonene lede meg og bare le!
Jeg vil være fri
og full av energi, som et fyrverkeri
Kan det være så vanskelig?

Se, se hvordan ekte impuls virker og leder
Jeg sier eder: Glem alt du har blitt fortalt, du blir bare kvalt.
Begynn å se, '
eksperimenter med det.
Det finnes ingen oppskrift på DEG -
Du skaper deg selv, ikke meg

Kan dere ikke forstå det? At rutiner dreper meg
Alt som er fast er en last
Men det er ikke dermed sagt at jeg er en ansvarsløs slask.
Fast jobb eller snobb - ingen av delene passer.
Jeg er en jobb, en lek, en sang
fungerer ikke under tvang.

Jeg er vill, men også snill
Det er SÅ mye jeg vil
Men i tidens illusjon - strekker jeg ikke til
For penger legger mat på bord
vi har glemt at maten kommer fra vår jord.

Se på intensjonene mine
se hva som ligger bak det jeg gjør
Se, hjertet mitt blør
for dette stedet, denne jorda
for deg, for oss
Jeg ville vekk
men kom tilbake for å sloss

Jeg vil bare at dere skal se
bak illusjonenes tre
Jeg får ikke fred
før jeg flyr der oppe med ørnene og kikker ned
Bli med meg, til et hemmelig sted

Der ingen har før har vært
Der ingen døden har lært
Der, det vakreste du noen gang har sett
og doble det lett
med 110
hva drømmer bjørnen om i sitt hi?

Kan du ikke huske, erindre det?
Da himmelens sommerfugler satt på ditt kne
Du begynte å le
en rungende latter -
så falt du ned
Ned i dypet av din elskede sjel
Du måtte svelge en svart kamel
Hilse på det mørket du fryktet mest
Der hvor de uhyggelige holder fest

Men husk, du er en kriger med bue og pil
En mester er du, uten tvil!
Kanskje er dette livet en trapp
men det er ikke dermed sagt at vi må løpe om kapp

Det lønner seg ikke å hoppe over trinn
Ta det rolig, det er ikke vinn eller forsvinn.
Lær deg å navigere i blinde
Ta i bruk sansene dine, men ha i minne:
Ingen er like, ingen er som deg
respekt de andre du møter på din vei.

Ikke døm dem, du vet ikke hva
De bak seg i livet la.
Vi har alle kjempet mot demoner
og fordommer er ikke noe som forsoner
Det setter bare en demper
og lager mange ulemper.
La alle ideer og tanker fare
La ikke livet ditt bli til en mare

For det du dømmer setter bremser
Det er bare deg selv du begrenser
Du har ingen kontroll, din jobb er å flyte
Og livets bølge du kan nyte!

Gi meg tid til å tenke og filosofere
Jeg vil ikke være med på leken mere.
Jeg vil ikke at noen skal begrense meg
Selv vil jeg skape min egen vei
gjennom torner og kratt
se på stjernene i en stille natt.

Jeg er ikke redd mer for hva du tenker
Jeg kom ikke hit for å sitte i lenker
Du kan ikke sette meg i bånd
Men, hvis du spør meg om å holde din hånd
Hvis du ber meg om å åpne mitt hjerte
og vise deg, den dypeste smerte

Hvis du vil gå den veien der englene gråter
vil du oppdage at det finnes andre måter
Du vil bli stilt ovenfor de mest kompliserte gåter
glem da ikke de gamle låter

Skrevet av de som har vært der før
som ber deg gå til nord eller sør
Følg tegnene som svirrer rundt ditt hode
og se at vi lever på en magisk klode!

Vit at det finnes uskrevne regler, i universets skapende orkester
Med frihet følger ansvar og det er du som er mester.
Alt du gjør får en konsekvens
lær deg å skape på riktig frekvens,

Alt det du gir oppmerksomhet
tiltrekker du deg, som en magnet
Sitter du fast der i tristhet og sorg
skaper du rundt deg både murer og borg
Der du ingen lengre slipper inn
Se, du setter grenser rundt ditt sinn

La latter og glede fylle din kropp
La lidenskapen renne over din kopp
Gjør det du elsker og elsk det du gjør
Og se, fra dine skuldre slipper din bør....

Heng ikke fast i det som var før
Det gjør deg bare seig og mør
Vær som en tiger og apekatt
Bare la det skje - i natt!

Vent heller ei på det som skal komme.
for Plutselig er sommeren omme
Ja, før du vet ordet av det, har livet passert
og du er plassert
Du skaper din egen virkelighet
vokt dine tanker, drøm større enn du vet
i sannhet er du en evighet!







mandag 28. april 2014

evig, som evigheten selv!

Alltid et skritt foran.... er den som viser veien!
Et vendepunkt nå, med store justeringer - Alt snudde seg plutselig. Ingenting er igjen av det som var, alt er forandret, til noe jeg ikke hadde sett for meg. Jeg forstod at det eneste som kunne funke var å gi slipp. Gi slipp på alle drømmer, tanker og konsepter av hvordan ting skulle være. Jeg måtte la situasjonene vise meg veien, ikke ideene mine, ikke drømmene mine og heller ingen av konseptene jeg hadde ved livet!
Det er en grunn til at alt som oppstår skjer, det er selve livet som leder deg, som viser deg vei - men hvis du velger å holde i fast i det gamle, det faste, det kjente, hvis du velger å ikke ta skrittet ut i det du ikke kjenner til - så vil du sette stopper for din egen utvikling. Og du vil oppleve at aldringsprosessen går sin gang. DU velger selv om du vil være i en evig, skapende tilstand, utvikling -der tiden ikke eksisterer, der rom ikke begrenser.
Din oppgave her er å bryte ut av det matrix som holder deg fanget i illusjonen. men først må du se illusjonen, løgnene, begrensningene og først må du se deg selv for hva du egentlig er og hvem du alltid har vært!
Livet er en gave, som gir deg mulighet for uvikling, for ekspandering og utvidelse - sånn at du kan skape, være en del av skapelsens oppadgående utviklingsspiral. Skapende i øyeblikket, skapende og tidløs.

DU er så evig, som evigheten selv, og i deg finnes alt.

Bevisstheten er som universets bibliotek, og vi er alle tilknyttet. Vi kan hente ut informasjonen når som helst.
Hjertet er som universets bankvelv, uendelig rikdom - skinnende og vakkert. Men grådighet er byttet ut med uselvisk kjærlighet. Ubetinget og grenseløs.
Hodet er som universets radiostasjon, med innebygd sender/mottaker. Som en gedigen datamaskin med god lagringskapasitet. Du kan sende ut og motta informasjon i form av impulser. Øyne, ører, nese og munn hjelper deg til å samle informasjon fra dine omgivelser. Håret er som antenner, følere.
Gjennom munnen fyller vi bensin, akkurat som på bilen. Men siden alle mennesker er unikt sammensatt, er bensinbehovet også litt ulikt for hver enkelt! Du må selv finne ut hva som er riktig drivstoff for deg - men for å finne det ut - bør du kjenne deg selv, vite om ditt eget potensiale!

Resten av kroppen kan sees på som et fininnstilt maskineri! En slags fabrikk - der de ulike delene har oppgaver som utfyller hele kroppens behov. Den sender partikler og biter hit og dit - reparerer, forsvarer, styrker, bygger, lagrer avfall, sender ut avfall osv.... Tenk så fantastisk kroppen vår er!
I tillegg til den kroppen vi kan se, har vi flere lag med kropp som vi ikke kan se. De eteriske lagene som består av energi og impulser - som utgjør vår unikhet. Som forteller oss om hvilke evner vi har.
Mange kaller disse evnene for overnaturlige eller spesielle - men faktum er at vi alle har de, i ulike varianter. Ingen er dårligere enn noen andre, selv om vi kan føle oss veldig spesielle og unikt begavede når vi først oppdager de!
Disse evene må trenes opp, akkurat som  vi må trene den fysiske kroppen vår til å utføre oppgaver.
Jeg anser dette for å være det mest spennende aspektet ved livet - å forstå, ta i bruk og jobbe med alt det sanselige, usynlige, tilsynelatende skjulte, men tilgjengelige hele tiden, akkurat NÅ!

For å kunne gjøre det, må alle konsepter brytes ned, fortid må være fortid og traumer må løses. Det sanselige kan bare eksistere i øyeblikket - uten fordommer, uten et dømmende blikk. For det du dømmer kunne like gjerne vært deg - og ofte er det vi dømmer et resultat av traumer som sitter i vår hukommelse.

Når du begynner å se, med ditt indre øye - så ser du tilværelsen fra en ny dimensjon, et større perspektiv. De fysiske øynene kan bare se det som begrenser - tid, rom og form. Men i evigheten er alt som en rennende elv - bevegelig og ubegrenset - Evig!

Oppdag det nå, at livet er så mye, mye mer enn det du ble fortalt.


torsdag 24. april 2014

Adgang til livets bankvelv???

I natt, den 23. april kom et nytt dikt over meg. Jeg vet ikke enda om det er helt ferdig, men jeg deler det allikevel her - usensurert, upreparert - råmateriale på noe som en dag skal formes til noe mer!

En underlig ting i grunn
som i en stille lund
der bladene fra den store linden
rasler og ringer i vinden

En vibrerende natt i april
da skyggene stod med et smil
Alle dem, som vi ikke kan se
men som er der i evigheten et sted

Du vet vel det?
At det er noen som følger med?
Aldri er du alene her
for skaperverket er alltid nær!

Det blåser opp til orkan der ute
begynner å ligne ei sjørøverskute
med dødningehoder i gamle kommoder
og våpen og flasker med rom gjemt i boder

Råtne tenner og griskhet i blikket
kvinner som gissel, de må neie og nikke
Vulgære kommentarer som henger i luften
og brekninger av den fordærvede duften

Er det slik verden skal forgå?
Når skal vi virkelig forstå?
At vi er en del av et mesterverk
Det er ingen vits i å gå berserk.

Hvor var det du la fra deg glansen i øyet?
DU strålte som vepsen i syltetøyet
DU glødet av livslyst og pågangsmot
men nå står du der, med lenker rundt din fot.

DU har blitt lurt til å lyde en orden
fra sånne som han, som fant opp den Forden
Eller en av dem som trodde de visste
som i virkeligheten var bare pengegriske

Ser du ikke?  du skaper de DE vil ha?
skal du bare fortsette? stå der og spa?
Vet du ikke at DU er fri?
DU kan skape alt med din egen vri

La vendepunktet komme til deg NÅ
Gi slipp, og velg den veien DU vil gå
Akkurat NÅ står dørene åpne
velg deg ut det mest egnede våpnet.

Vær deg selv, sann og ekte
da er det ingen som deg kan nekte
adgang til livets bankvelv
MEN du MÅ tørre å tro på deg selv!

Charlotte Hagen

fredag 14. mars 2014

Tiden - en illusjon

I denne tid, når alt faller til grus, og flere og flere mennesker våkner opp av sine illusjoner. Når vi forstår hva livet prøver å lære oss, når vi forstår enhet, synkronisitet og tiltrekning.
Hva står vi med da?
Når alle har nok med seg selv og sitt, og man føler at man sitter der alene.
Balanserer på en tynn, tynn line - bare en liten uoppmerksom stund fra å falle.
Man reiser seg og klatrer opp igjen - gang på gang.
Enkelte ganger er fallhøyden stor - andre ganger mindre, men det viktigste er at man alltid får en ny sjanse.

Vi er her for å prøve og feile, for å eksperimentere. Med hva?
Jeg tror..... kjærlighet.
Nei, ikke at jeg nødvendigvis sitter på svaret - men sånn jeg opplever det, så er vi her for å mestre kjærlighetens kraft.

Som Jesus sa: "Dere kommer ikke inn i himmelriket før dere blir som små barn."
Før vi lærer oss å se på tilværelsen som små barn. Og hvordan er små barn? -Jo de er reine - de kommer rett fra kilden, de er uten projeksjoner, uten dramaer, uten skuespill. Og de er mottakelige, de er ikke kritiske, men rettferdige, ærlige, uselviske.

Hvor mange av oss kan si det samme om seg selv?
Det er dette vi kommer ut som når vi blir født, men det tar ikke så mange årene før vi blir vevd inn i et nettverk av projeksjoner fra våre foreldre, venner og klassekamerater. Vi bli fortalt at virkeligheten er SÅNN - og dersom vi stiller spørsmål, blir det raskt slått ned på.
Vi blir fortalt hvordan seksualitet fungerer - uten å bli gitt muligheten til å utforske det selv. Vi blir fortalt hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss - men hvem er det som setter disse normene og reglene??

Det er i høy grad en form for programmering. Gjennom TV, media, skole, arbeid osv..... er det rart noen av oss faller av i blant? Det er som å bli tvunget på en karusell på tivoli - som går altfor fort rundt for mange, uten å bli gitt verktøy til å vite hvordan du kan hoppe av!

Jeg opplever denne tiden som en karusell, en tornado som går i raskere og raskere tempo. Men jeg har snart opparbeidet meg midler til å hoppe av. Stilne stormen, starte på nytt, leve i nuet!
Jeg vil ikke spinne mer, jeg vil ikke miste tiden. Jeg vil eie tiden. Jeg vil ikke at tiden skal eie meg!

Jeg vil gjøre det jeg elsker å gjøre, være sammen med de menneskene som gir, som ser, som får frem det beste i meg!

Namaste

søndag 2. mars 2014

poetet!

 Sin egen atmosfære

Så koselig det er å være
i sin egen atmosfære
Her jeg sitter rundt bålet
og funderer over målet

Jeg må være her alene
for å kunne stå for og mene
HVa livet betyr for meg
er kanskje ikke det samme som for deg?

Her i skogen finner jeg stillhet
Bare meg og dens villhet
Der borte hører jeg en hakkespett
Å være en fugl kunne bli så lett

Men jeg sitter fast i en menneskekropp
og tankene flakser rundt, helt uten stopp
Mens jeg kikker opp i en trekrone
Nei, jeg kom ikke hit for å sone

En tid her på jorden, underlagt
De som har tilegnet seg - all makt
At alt er basert på frykt og penger
Vi skal stadig tro at vi mangler det vi trenger

Men si meg, hva er egentlig det
Svaret er enkelt, men vi kan ikke se
For noen har trukket for sceneteppet
og satt et usynlig segl på din leppe

Et våkent øye kan se det lett,
men prøver han å gjøre det som er rett
Snur folket han ryggen til
for det er jo ikke det myndighetene vil

En som han kalles nytenker,
en fri sjel som bør settes i lenker
For dette er ikke vitenskap
og mange industrier vil gå med stort tap

Ser vi det i et større perspektiv,
noen andre råder over alt liv
For drømmene er fri både dag og natt
og kanskje er selve livet en skatt?

De sier det jo, du må finne deg selv,
men du kan ikke lete i et bankvelv
Og gjerne må du reise rundt i hele verden
men innover går nok den virkelige ferden!

Det ytre er kun en refleksjon av det indre
å finne en kjæreste vil ikke lindre
Du må forandre ditt eget univers
for å unngå at livet ditt ender i krasj

Så kjære dere, kanskje tiden er inne
For å la det gamle bli til et minne
La oss starte med å tenke helt nytt
Legg pengene vekk og begynn å bytt

Ting er det nok av på denne kloden
vi må alle lære å dele på goden
La alt flyte som en rennende elv
Elsk din neste og tro på deg selv

Charlotte Hagen

tirsdag 25. februar 2014

Et sted der blomster gror??

 I dag er jeg visst dikter - i morgen kan det hende jeg er gitarist... hvem vet! Dette kom hvertfall ut..... :)


Forandringens time er nær
enda så vanskelig det er
Jeg vet det jo, jeg har vært der før
Det er som om hele kroppen min blør

Men ser dere ikke, vi er kommet til endestasjonen
Skal vi høre på samme hakket i gramofonen?
Er det ikke smart å skifte spor,
finne et sted der blomster gror?
Ikke stang hodet i veggen
da er det bedre å finne frem sleggen

Eller se etter en annen dør
selv om kroppen kjennes helt mør
For hvis du ser etter en ny retning,
så skal jeg nå si deg en setning:

Se opp av avisen og TV og sånn,
DE kjenner ikke riktig jordsmonn
Bli en som tenker, ja bli en rebell
Det eneste som nytter er å skape det selv

For du er unik og helt spesiell
Gjør det NÅ før du går på en smell.
Gjør det før det er for sent
å slite for vår eksistens var vi aldri ment

Selv om livet byr på bakker og bør,
er det NÅ vi lever, ikke siden
Ikke før.

Å fylle opp boka fra morgen til kveld
Ja uker og år
bare går og går
Pass på så du ikke planlegger vekk
stopp opp så det viktigste ikke går lekk.

Ta vare på det du har her og nå
de stunder små
hør hjertet slå

Samstundes tenker jeg nok det er viktig
å sette seg mål,
og tenke langsiktig
Lag en grobunn for ditt eget liv
tro på det gode
men vær ei naiv

i jorden dine frø du sår,
så venter du tålmodig no`n år
Stell pent med det du har så kjært,
som et lite barn trenger moren sin nært

Gi det næring, lys og vann -
og vær deg selv, trofast og sann
Lytt til hva som rører seg der inne
La hjertet ditt lede
og din vei du vil finne
Slipp ut om du må både sorg og sinne,
det kan ellers bli et traumatisk minne

En dag vil frøet bli til et tre,
de viser oss jo både svane og fe
Transformasjonen den er reell for oss alle
vi må bare komme oss ut av det skalle`

Litt jobb må det være
men du, for en ære
og engang få bli til en sommerfugl
fra å være en larve så liten og gul

Nå når jeg ligger her inni kokongen
og lengter så fælt - å få gå på balkongen.
Så vet jeg at langt der inni mitt hjerte
Må jeg aller først finne den dypeste smerte.

Der ligger nøkkelen til å bli fri
jeg gjemte den selv engang i en ti`
Da mørket regjerte og lyset var borte
og vi måtte ha på oss tvangsskjorte.

Vent min venn, jeg kan se den der
en lysende nøkkel så vakker og svær
Om ikke lenge kan vi bli med på dansen
Jeg åpner døren og bader i glansen

Kom å fly med meg ut av buret
Glem det gamle, forbaskede uret
Døren står åpen, kan du`kke se det?
ingen kommer dit inn for å lede
Selv må du gå, skritt for skritt
og da vil du se at ditt land er fritt.

-Charlotte HAgen

ALT

Et nytt dikt i dagen:

ALT


Jeg ville gjøre alt, lære alt, være alt
Jeg brant og glødet av livslyst og av livsglede
nå føler jeg meg bare som en slede, et slep som bare henger etter
og noen ganger er det som om jeg detter,
lengre og lengre ned
i dypet av meg selv og min egen skygge
ned, der det ikke finnes noen hygge

Når verdenskreftene virker inn
på denne måten
kommer og tar deg som en vind
og setter deg på båten
som fører deg ned til bunn
der du ikke lenger ser noen grunn
til å leve i en fysisk dimensjon
du forstår, hvor seig og treig
kroppen er - Ja en leksjon
som forgår, gang på gang

For du kan ikke flykte
ikke gjemme deg





Guds hundre tusen lykte
går aldri lei
Lyset gjennomtrenger mørket
i deg og meg
Det er kjærligheten som viser vei

Det får meg noen ganger til å tro
at vi er her for å bygge bro
mellom himmel og jord
mellom far og mor, mellom liten og stor
motsetningene finnes i alt
i lys og mrøke, i sukker og salt
Yin og Yang blir de også kalt

Med andre ord er utfordringen
å balansere
men vi henger oss opp i å nyansere
vi lager grenser, koflikter og krig
enda vi er ett og samme
og sikter på likt mål der framme