Min første isøkstur

Tirsdag morgen var det tidlig opp av senga, noe jeg kan ha litt problemer med til tider. Hadde avtalt med Tove å kjøre glacier Rond, min første tur der. Jeg var litt smånervøs på vei opp til Aiguille Du midi, fordi jeg visste det var en bratt og lang face vi skulle kjøre, og jeg ante ikke hvordan snøforholdene ville være. Da vi kom over traversen, som i seg selv kan virke litt luftig, viste det seg at facen var isete. Hjertet pumpet som en virvelvind, og jeg visste med meg selv at det bare var å finne frem isøksa.
Kunne ikke svinge den første delen, var redd for å miste kantgrepet og få for stor fart. Hele facen er egentlig eksponert. Man skal ikke falle.
Jeg kom meg ned, sakte men sikkert, og lengst nede i siden var snøen bedre og jeg kunne begynne å kjøre snowboard. Siden må man holde til venstre, for å entre en renne som fører ut til breen. Her måtte vi først forsere et steinete parti, så jeg valgte å holde øksa litt til. Det føltes jo i grunn ganske hard core å kjøre med den i handa, men også utrolig trygt!
Vel nede på breen åpnet det seg et fantastisk område, akkurat som verdens feteste naturlige terrengpark, som jo må kjøres med forsiktighet på grunn av skulte sprekker og andre farer. Vi stoppet kanskje 50 ganger for å knipse bilder og beundre terrenget. Kjørte helt ned til Mnt Blanc tunnellen, og fikk oss en deilig gåtur tilbake til sentrum i steikende sol.
Først spiste vi en digg sandwich på mojo`s og deretter tok vi et forfriskende glass med rosèvin i sola utenfor chambre. BRA DAG, som sent vil glemmes. Håper det blir flere slike....
Dette var min nest siste dag i Chamonix for denne sesongen. Onsdagen ble det en liten tur til Les Houches med Ally, for litt parkkjøring!

Takk til ALLE som har bidratt til en fantastisk sesong i Chamonix og rundt i år! Har pakket med meg splitboardet hjem til Norge, og er klar for de siste konkurransene (Røldal og x-free) og litt touring i vestlandsfjella!

Springtime!

Det ble pudderpåske i chamonix dette året. Og jeg som hadde gledet meg sånn til å kjøre park i Les Houches... Men men, man kan jo aldri velge park foran pudder. Dessuten kom Emma (sommersomvinter) ned en tur med bror og dansker, så jeg tok noen dager med dem i Grands montets under helt sjuke forhold og null sikt. Det var utrolig kult. Nesten ikke folk på fjellet og blindboarding!
Ane`s 30 års lag ble feiret med masse mat og hygge, for å ikke glemme en hel del glade mennesker. Vi fikk ikke poledanset på Tof, grunnet stappfulle lokaler, og vi mistet ca halve selskapet på vei dit. (mulig flasken med fisk kan ha noe med saken å gjøre!)
Dagen etter ble det en slow afternoon under særdeles skredfarlige forhold på plan du aiguille, der vi fikk mast oss til siste turen opp med gondolen. Der oppe ble vi møtt av et totaldekkende tåkehav og ble nødt til å holde gruppa samlet. Det var et lite eventyr i seg selv.
Mandag bar det opp i Grands montets igjen, med Ane og Klaus (faren til Ane). På slutten av dagen fant vi ut at vi skulle prøve å kjøre en renne ned til huset vårt, men det endte med at vi bommet litt, og traff en annen renne med en merkelig trang, buskete og bratt inngang. det var utrolig spennende, og mr Enderud så ut til å takle utfordringen utmerket godt! Med deilig vår i lufta, og sola som varmet godt, smakte det godt med en vin chaud etter et slikt lite eventyr!