Hele Norge har blitt berørt av denne hendelsen i dag, 22.09.11.
Det var intenst og nervepirrende å følge nyhetene fra jeg fikk vite det kl. 15.32. Jeg ble lamslått og sjokkert. Hjertet mitt verket av smerte for de menneskene som i en dvale og med et smell våknet opp til et mareritt. Ikke bare fysisk, men også psykisk.
Hvilken grusom verden er det vi lever i?
Jeg må innrømme, at selv om jeg ser daglig på nyhetene, at Dette er andre menneskers hverdag rundt om i verden, så har jeg ikke riktig forstått hvor skakkjørt det er. Men vi i Norge har hatt det så bra. Landet vårt har vært "fritt" og trygt og godt. Vi har overflod av penger, mat og andre komfortable remedier. Vi har levd det "gode" liv en lang stund nå. (For min del - hele livet) Plutselig, som et rykk, når du holder på å sovne på sofaen etter en deilig middag, blir det hele snudd opp ned. Og vi tenker: "Går det virkelig sååå SYKE mennesker rundt oss hver dag?" Som tikkende bomber. Jeg har hørt tikkene en stund nå. Jeg tror vi har mer i vente. Jeg sier ikke dette for å skape frykt. Jeg sier det fordi jeg føler det så intenst. Jeg ber dere alle sammen om å finne tilbake til hjertene deres. Hva betyr vel hat, misunnelse, sinne, irritasjon og karrierejag når verden raser rundt oss.Nå må vi stå sammen og bekjempe denne onskapen. Sammen er vi sterke!
Kjærlighet er lys, og mørke er hat. Selv en liten lysstråle kan gjennomtrenge mørket.
Tankene mine går til alle dere som har mistet noen i dag. Til dere skadde og til de som står på og jobber i dette helvete.
Peace and love!
