Takk, thank you, obrigada, merci....

Det er viktig å takke (It`s important to say thankyou). Jeg er flinkere til å si unnskyld enn å si takk. Jeg mener, man sier jo takk for de vanlige tingene, som takk for maten og takk hvis man får noe og sånn,  men hvor ofte takker man for de andre tingene i livet? Som den fantastiske solnedgangen, den utrolige stjernehimmelen, fargene i naturen, snøen på fjellet, bølgene i havet, frukten på trærne osv.
Egentlig ville jeg bare si takk til Marta, Andreas og Hilde for en uforglemmelig ferie. Thank you Lucia and Miguel for hosting us these two amazing weeks. I will always love you! Takk til dere andre jeg møtte på turen og. Takk til Chris for at du kjørte meg til Gardemoen, takk til pappa og Aud for en merkelig vinkveld - men fin ble den. Bra ble det! Takk til mamma og Dag som ba meg på god mat og vin og takk for at jeg alltid kommer i kontakt med mennesker som har noe å dele og som jeg kan dele noe til. Takk til tante Gro og Tormod som hjalp meg i flytteprosessen. JA. det hadde jeg glemt å si, og det var jo hele poenget med dette innlegget. det må være fordi jeg er fullstendig utladet akkurat nå, at jeg glemmer helt hva jeg egentlig ville si.
(det er slitsomt å flytte, det er slitsomt når du sover for lite hele tiden og det er slitsomt når du har et blodsukker som ikke alltid vil lystre..... derfor beklager jeg at noen av mine bloginnlegg bærer preg av en fryktelig, ukontrollerbar impulsivitet, samt en hel del slurv og slarv.)

Jeg har flyttet. Jeg flytter jo en gang i året. det har jeg gjort siden jeg var 19 år. det er ganske spesielt, men jeg har faktisk ikke bodd på samme sted i mer enn ett år av gangen de siste ti årene, med unntak av to år i Sogndal.
Denne gangen har jeg beveget meg til Aurland, som ligger i Sogn og Fjrodane. Det er bare en time unna Voss, en time unna Hemsedal og en time unna Sogndal. Tre steder jeg har god tilknytning til!
Jeg skal sette meg på skolebenken igjen, bare at denne gangen er skolen på en stor gård. Og gården er atpåtil økologisk!
Sogn jord- og hagebruksskole, ja jeg skal bli agronom. det er det tredje studiet jeg begynner på, men det er ikke fordi jeg har forandret retning her i livet, det er bare fordi jeg vil være det jeg tror på. Og jeg tror på økologisk jordbruk.
Jeg er faktisk drittlei av at jeg må godta å spise mat som ikke er økologisk, og det har jeg tenkt til å forandre på. Hvorfor i alle verdens dager skal jeg måtte godta at noen sprøyter gift på de sunne, gode grønnsakene som kroppen min har lyst til å nyttiggjøre seg av. Ødelegge Guds natur på den måten?
Hvorfor skal jeg godta at DE tømmer fluor i drikkevannet mitt? Hvorfor skal jeg godta at legene anbefaler meg å bruke aspartam (rottegift) som søtningsmiddel i stedet for sukker fordi jeg har diabetes, når begge deler burde være forbudt? Hvorfor skal jeg godta å bli prakket på vaksiner, som inneholder tungmetaller, som igjen utgjør en stor risiko for sykdommer INGEN ønsker å ha? HVORFOR?
Nei, jeg er ikke sinna, men jeg gidder heller ikke å stå å se på det. Jeg vil gjøre noe med det!

Takk for at jeg har våknet opp fra dvalen. Takk for at jeg har lært meg å tenke med hjertet. Takk for at vi nå går inn i en ny tid. Og med dette sier jeg  farvel til mitt gamle liv. It was great fun, but I need to move forward!

The adventure will continue

Universet og meg

Noe av det beste jeg kan gjøre er å gå tur om kvelden før jeg skal legge meg. Helst  der det er minst mulig gatelys, slik at stjernehimmelen kommer ekstra godt frem. Som et utpreget B-menneske, er natten den aller beste tiden på døgnet. Alt er så rolig og stille, og det er definitivt den tiden på døgnet da hjernen fungerer best. Det er da ideene kommer, filosoferingen og kreativiteten!

Av og til når jeg kikker opp på himmelen om natten, og ser på alle stjernene, får jeg en følelse av å føle meg forferdelig liten og maktesløs. Akkurat som en maur i en stor maurtue. Men det er også noe ved maurtueteorien som gir meg håp, nemlig at hver enkelt maur er av stor betydning som bygningsarbeidere på tuen. Kan det også være slik med oss mennesker, at det hver enkelt av oss gjør hver eneste dag, er av stor betydning for jordkloden? Ville det ikke da være en helt absurd tanke å ødelegge den, eller tappe den for ressurser? For maurtuen fungerer vel ikke slik at noen maur bygger og andre ødelegger det som blir bygget. eller?

Noe annet som skjer med meg når jeg kikker opp på den mektige stjernehimmelen er at jeg får en følelse av å være inni en slags sentrifuge. Akkurat som i "ufoen" på tivoli, den karusellen der man går inn i et rundt rom og stiller seg inntil veggen. Når karusellen begynner å snurre rundt i en hinsides, vill fart, blir man sugd inn mot veggen, og kan dermed ligge både sidelengs og oppned uten å være i kontakt med bakken. Hvis man først kommer i skade for å smile, må man smile helt til karusellen stopper, for det er helt umulig å få smilet tilbake. Sånn føles det å se på stjernehimmelen noen ganger. det føles ut som om alt spinner rundt i en hissig fart, og det gjør det jo praktisk talt, men siden jorda også snurrer rundt sin egen akse, så merker vi det ikke på en måte. Nei, jeg synes ikke det er enkelt å forstå universet, men jeg elsker å tenke uendelige tanker. Det har jeg alltid gjort.
Har du noen gang spilt "the Sims"?? Det er et dataspill der du kontrollerer fiktive personer i en fiktiv verden, som du dikter opp og styrer. Hva om "noen" spiller the Sims med oss, der vi er de oppdiktede personene i en oppdiktet verden. Og hva om noen spiller the Sims med de som spiller the Sims med oss? Hva om våre egne celler i kroppen i virkeligheten er små jordkloder med små mikromennesker? Der de ulike organellene er verdensdeler? Og at hele kroppen vår er akkurat som en galakse?
Ja, man kan jo virkelig undre seg!

What is it about surfing that I like???

Surfing, the most beautiful and difficult sport I know. You are one with the element, water. The sea is incredible.
I think I always had an attraction to the difficult sports, like gymnastics, dancing, skateboarding, snowboarding, climbing and now surfing. Not because they are difficult to learn, but because they are beautiful and aesthetic to watch, because you forget time and place. You are in the element with your inner self.
It`s not difficult just to stand on the board, but surfing is about everything else! To read the sea, understand how the water moves, manage to paddle out, get through all the whitewater, reach the line up. To find out where the wave starts to break (The peak). Be in the right position at the right time, get the same speed as the wave. Stand up at the right time, place your feet at the right spot on the board and........... surf!

I`m not yet a part of the element. But I learn every day. Some days are really good, other days are not so good - but what is always good is to be in the sea. I feel kind of weightless and a part of the amazing nature that surround us all the time. Instead of sitting in front of my computer or drive my car, I`m actually in the nature.

At the same time, the sea can be scary. Suddenly you are in a stream that leads you far out. Too far sometimes, and if you don`t know how to handle it, you can be in serious trouble. Or if you go surfing when the waves are bigger than what is comfortable for you, you will get beaten up or the waves push you into rocks.
But a good thing is that you will get more interested in the weather forecast. You want the right wind direction, wich is offshore, the right size of swell and the right period between the waves, so you have enough time to paddle. You have to check the tide as well, cause some breaks works better on a certain tide. Yeah, so it`s almost a lifetime study to learn how to surf, and I don`t really rush anything. I just know deep inside that I want to surf those waves out there and to be one with this element.

I`m not a morningperson, but it`s definitely super nice to be in the water in the early hours. To see the sunrise, the nice and calm water and ofcourse the coffee afterwards! Also eveningsurf is sweet, but then I forget to surf, because I`m busy watching the sunset! I love sunsets........ Here is one of my favorite sunsets just outside my home in Ericeira - Blue Buddha hostel!

Vidunderbarnet Akiane

En ur, en ur, en himmeltur med agronomen, agronomspira, storbonden og storhusholdningskokken

Det er i grunn en velsignelse å få jobbe i slåtten om sommeren. Selv om bakkene på Urheim er i bratteste laget (sikkert 40 grader på det bratteste), så er det noe av det beste jeg vet. Opp og ned, opp og ned, rake sammen høy, dra sekker med høy opp i låven, flytte høy med høygaffel, diskutere rawfood og supermat med kusina mi og spise kjernesunn mat på kjøkkenet til tante Gro!

Her holder jeg på å lempe høy opp på låvetaket. Det måtte tas ut fra låven for å gjøre plass til nytt og ferskt høy som skal ligge på tørka en stund. Dette er skikkelig fysisk hardt arbeid, og du trenger ikke tenke på å dra på gymmen etterpå!

Denne fant jeg midt i høyet. Jeg syntes jeg hadde funnet en skatt. Den var så gullfarget som gull er, og virket ikke som en naturlig gjenstand. Men i ettertid tror jeg kanskje det kan være en puppe. Noen som har sett en sånn noen gang?? Skulle gjerne visst hva slags sommerfugl den ble til, hvis det er det jeg tror.....

Ser litt ut som en gullbelagt mumie fra Egypt

Tante Gro har mange kropper å brødfø på slike dager. Jeg er evig takknemlig for at hun tar seg den jobben, for det er så hyggelig når vi spiser alle sammen, selv om det blir litt stress med mange oppmerksomhetskrevende folk!

Her kan dere se hvordan jobben foregår. Alt høyet må først vendes 1 eller to ganger, for at alt skal tørke. Deretter må man rake alt sammen i store dynger.  Så dytter vi høyet inn i store sekker, og drar det ned til veien, eller direkte inn i låven!

Alle mann i arbeid, fra ulike nasjoner og religioner! Moro med flerkulturelt!

Det er godværsdagene som gjelder når man skal ta inn høyet. Og de har vi ikke hatt så mange av i sommer! Normalt foregår slåtten i slutten av juni, begynnelsen av juli, men i år ble det gjennomført i slutten av juli! Man må nok dermed regne med at kvaliteten på gresset er litt dårligere, fordi det har stått lengre.

jeg fant ut at det var best å jobbe i sokker, for da stakk ikke gresset under barbeinte føtter, og heller ingen gnagsår fra skoa. Men temmelig møkkete sokker!