Å grave i sin egen historie

Baby-me!

Jeg har alltid med meg en bok jeg skriver i. ikke en dagbok akkurat, men en bok bare. Refleksjoner, noen ganger drømmer jeg har hatt om natten, oppmuntrende ord eller egentlig hva som helst. Det er en form for terapi for meg, å skrive. Bare rable ned alt som farer gjennom hodet!
I blant liker jeg å åpne de gamle bøkene, de som jeg skrev i for 10 år siden - bare for å se hva jeg tenkte den gangen. Var en reflektert unge, men samtidig veldig redd for å være meg selv fullt ut. Akkurat som om jeg tok litt for mye plass og visste det. Ble ofte møtt med sjalusi, spesielt fra noen jenter. Kunne utkonkurrere gutter i enkelte ting. Fikk ofte mye oppmerksomhet - men kan ikke helt huske om jeg gjorde ting for å få oppmerksomhet eller om det bare oppstod.
Jeg husker ikke barndommen min så detaljert, selv om glimt kommer og går. Men jeg husker skolen. Jeg gadd ikke. Jeg visste jeg kunne, men jeg så ikke helt nytteverdien av alt jeg skulle lære. Skolen var som å surfe en bølge. Jeg seilte igjennom - brydde meg ikke spesielt mye om karakterene, selv om jeg visste jeg kunne toppe, men gadd bare ikke. Det var for mye strev. Det var morsommere å leke, sloss, bli kastet i kontaineren og få buksevann i friminuttene.  Jeg var ganske vill, men det viste jeg ikke til mamma. Hjemme var jeg eksemplarisk, selv om jeg kunne bli ganske så sur og grinete hvis jeg måtte gjøre ting jeg absolutt ikke hadde lyst til! På en måte kan man si at jeg hele livet har prøvd å gjøre alle tillags. Som en forbannelse - jeg undertrykte meg selv, mitt eget potensiale - for å tilfredstille alle rundt meg. Hvorfor? For å bli likt, den største frykten var  og ikke bli likt av andre.
Faktisk så sleit jeg veldig med å like meg selv og, fordi jeg merket reaksjoner i andre når jeg prøvde å være meg selv. Villkatten, uten hemninger. Fullstendig gal - jeg torde ikke slippe henne ut i frykt for hva andre kom til å si. Spesielt mamma.

I dag sitter jeg her, 30 år gammel og tenker tilbake. På en måte litt trist, men allikevel med en følelse av å ha levd livet til det fulle. Hadde jeg ikke vært så opptatt av å bli likt av andre og ikke gjort meg selv til noe mindre enn det jeg egentlig var/er, lurer jeg på hva jeg hadde vært i dag. Men på en annen side er jeg utrolig takknemlig - for det jeg er i dag. For alt jeg har opplevd, for alle menneskene jeg kjenner og ikke minst for det jeg har oppnådd! Jeg er veldig glad for å ha foreldre som har støttet meg hele veien og som fremdeles gjør det. Jeg er nesten stolt over å aldri ha hatt en fast jobb. Jeg er stolt over å ha fullført noen studier og avbrutt andre. Jeg er stolt over å ha vært toppidrettsutøver i to idretter. Ja, i dag kan jeg si at jeg er stolt av meg selv for å ha jobbet meg igjennom spiseforstyrrelser, angst, snart 10 år med diabetes og utallige skader som følge av impulsive dumheter. Jeg jobber hver dag med å like meg selv og godta at ikke alle mennesker liker meg.  Jeg prøver hver dag å våkne opp til en ny dag fyllt med spenning, lek og moro - og å være i min egen kraft.

Jeg er en som søker sannheten. Jeg er en som er tjenestevillig og som tar i et tak og hjelper til der det er behov. På mange måter kan man si at jeg er en ekstern ressurs i samfunnet. En som ikke hører til noe sted, men allikevel en som hører til der det er bruk for meg!

Dette skrev jeg for noen år tilbake:
"Nå er jeg ikke redd mer. Jeg er meg selv, så får folk velge om de liker eller misliker meg. Alt jeg vil er at alle er tilfreds med livet sitt. jeg liker ikke å avvise folk, selv om jeg må det i blant. Ellers spiser de meg opp.
Det er helt sikkert bra å sette seg noen mål her i livet, men det viktigste er å være tilfreds, finne en måte å leve på som gjør at vi trives. Leve mer i øyeblikket. Ikke la planene ta overhånd. Vi må finne kærlighet i tilværelsen. Vi må få slippe å stresse og i stedet få bruke tiden til å nyte livet til det fulle sammen med familie og venner - i naturen. Og ja! Vi må få lov til å dyrke interessene våre. Fest er gøy, men det er usunt å feste for mye!"

Et uttrag om kosthold (Shambalas hemmelighet, James redfield)

Hvis vi søker høyere energi og samtidig spiser mat som frarøver oss denne energien, kommer vi ingen steder. Vi må vurdere alle de energiene vi rutinemessig slipper inn i våre egne energifelt, især matvarer, og bare velge de beste. På den måten kan energifeltene våre holde seg sterke.
Dette er svært vanskelig for folk flest, for alle har et avhengighetsforhold til den maten vi pleier å spise - og mesteparten av den er forferdelig giftig.

Det er motstridende informasjon om mat ute i verden, men det finnes også en sannhet!

Hva hvis vi er virkelig åndelige vesner som er her for å øke energien vår - men det vi finner her i verden er utelukkende beregnet på sanselig glede og avsporing, og mye av det tapper oss for energi og trekker oss i retning av fysisk oppløsning. Hvis vi virkelig mener at vi er energimessige skapninger må vi følge en smal vei forbi disse fristelsene.

Dersom man skuer hele veien bakover i evolusjonen, vil du oppdage at vi i begynnelsen var nødt til å eksprimentere med mat, ved ren prøving og feiling for å finne ut hva som var bra for oss og hvs som ville ta livet av oss! Spis denne planten og overlev! Spis den der borte og dø.
Men det som teller er når vi i siste innstans innser hva slags mat som vil gi oss et langt liv og holde energien vår på et høyt nivå,og hva slags mat som tilslutt vil slite oss ut!

Vi gir inntrykk av å være materielle skapninger av kjøtt og blod, men i virkeligheten er vi atomer, ren energi. vitenskapen har bevist det. Når vi gransker atomer nøye, ser vi først partikler, og så , på et dypere nivå, går partiklene over til å bli mønstere av ren energi som pulserer på et visst nivå. Og hvis vi da betrakter hva vi spiser i dette synspunktet, ser vi at maten vi tilfører påvirker vår pulserende tilstand. Visse matvarer øker energien og vibrasjonen, mens andre senker den. Sannheten er så enkel som det!
All sykdom skyldes et fall i pulserende enerig, og når energien synker til et visst punkt, finnes det naturkrefter i verden som tar sikte på å oppløse kroppene våre.
Se på det større bildet igjen: Når noe dør - en hund som blir påkjørt av en bil eller en person etter langvarig sykdom --- taper cellene i kroppen med engang sin vibrasjon og får en sterkt syreholdig sammensetning. Syretilstanden er signalet til verdens mikrober, virusene, bakteriene og soppene, om at tiden er inne til å oppløse dødt vev. Dette er jobben deres i det fysiske universet. Å gjøre et legeme om til jord igjen!

Kroppen vår mister energi på grunn av den typen mat vi spiser og eksponerer oss for sykdom. Det virker på følgende måte: Når vi spiser, forbrennes maten og etterlater seg avfall eller aske i kroppen. Denne asken er enten syreholdig eller basisk, avhengig av maten. Hvis den er basisk, kan den raskt hentes ut av kroppen vår med et beskjedent energiforbruk. Men hvis disse avfallsstoffene er syreholdige, er det svært vanskelig for blodomløpet og lymfesystemet å kvitte seg med dem, og de blir lagret i organene og vevet som faste stoffer - lavtvibrerende krystallinske former som danner blokkeringer eller brudd i vibrasjonsnivået i cellene. Jo flere slike syreholdige biprodukter som lagres, desto mer syreholdige blir disse vevene og hva skjer så?

En mikrobe av et eller annet slag dukker opp, registrerer all syren og sier "denne kroppen er klar til å oppløses"...... I en hvilken som helst organisme som dør, går kroppen raskt over til å bli et sterkt syreholdig miljø og blir raskt fortært av mikrober. Hvis vi begynner å nærme oss denne svært syreholdige eller døde tilstanden, blir vi stadig utsatt for angrep av mikrober. Alle menneskesykdommer skyldes slike angrep.

Vi mennesker befinner oss enten i en basisk høyenergi-tilstand eller i en syreholdig tilstand som gir signal til de mikrobene vi har i oss eller omkring oss om at vi er klare til å oppløses. Sykdom innebærer bokstaveligtalt at en eller annen del av kroppen vår råtner fordi mikrobene rundt oss har mottatt signal om at vi allerede er døde!

Den maten vi spiser avgjør nesten helt og holdent hvilken av disse to tilstandene vi befinner oss i. Generelt sett kan man si at mat som etterlater seg syreholdig avfall i kroppen er tung, overkokt, overbearbeidet og søt, som kjøtt, mel, kaker, alkohol, kaffe og søtere frukter. Basisk mat er grønnere, ferskere og mer levende, som friske grønnsaker og saft fra dem, bladgrønnsaker, spirer og frukter som avokado, tomater, grapefrukt og sitroner. Enklere kan det ikke bli...............

Og dette som James Redfiels skriver i sin bok ; Shambalas hemmelighet synes jeg stemmer godt overens med hvordan jeg selv føler meg etter å ha spist ulike matvarer. Det er virkelig viktig å få i seg levende føde for å holde seg fri fra sykdom opg fallende energi!