Tilstedeværelse/mindfulnes

I would love to write this blog in english, but I can`t really express myself in the same way as I can when I write norwegian. If you still wanna read my blog, please but the text in google translate and see what happens! :)

Tilstedeværelse eller mindfulness - hva vil det si? Jeg opplever at det norske språk stadig blir utvannet med engelske ord. noe jeg personlig synes er helt greit, for det norske språk er mye fattigere på ord enn det engelske. Jeg opplever selv at jeg har tatt i bruk mange engelske ord i min dagligtale og oftefinner jeg ikke engang den norske oversettelsen!

Vel, det jeg vil ta opp i dag er hvordan vi kan være tilstede i våre egne liv, og hvordan vi kan gjøre om tilsynelatende dårlige vaner til noe bra - ved å være tilstede i det vi gjør.
Jeg begynner rett på med et eksempel:
Vi vet alle sammen innerst inne at alkohol ikke er bra for oss. Alkohol er gift for leveren og når vi drikker, legger kroppen alle andre prosesser til side for å ta seg av alkoholforbrenningen.
Det vil si, at når vi drikker alkohol og spiser ved siden av, så går all energien fra maten rett i fettlagring - fordi leveren har mer enn nok med å redde kroppen fra alkoholforgiftning.
Spesielt her i Norge har vi en drikkekultur som er svært skadelig for oss - og da henviser jeg selvfølgelig til helgefylla. - der man drikker seg fra sans og samling, gjerne med midlertidig hukommelsestap og med dette følger en rekke uheldige hendelser som for eksempel utroskap, slossing, kjefting, krangling, grining osv og for mitt eget vedkommende - turning, hvilket igjen ofte kunne føre til kortvarige sykehusopphold!

Personlig har jeg valgt å trekke meg vekk fra dette festsirkuset - fordi jeg ble lei av å ødelegge kroppen, både utvendig og innvendig. Det ble rett og slett ganske meningsløst å ikke huske noe fra kvelden før osv... (jeg liker å brette ut mine personlige opplevelser ja, men behøver ikke nødvendigvis å gå inn i alle detaljer.....???)
Etter et par år utenfor fest og fyll, opplever jeg det som svært mye enklere å være tilstede i mitt eget liv, og kanskje det er mye på grunn av at kroppen ikke må slite sånn med å kvitte seg med gift hele tiden. Men en ting dukker stadig opp og det er den sosiale biten.
I norge er alkohol synonymt med sosial - og det synes jeg er litt trist. Alle som har prøvd, vet hvordan det er å gå på en fest uten å drikke??!! - det går fint de første timene, da kan man kommunisere med andre og være på samme bølge, men så kommer det til et punkt hvor det bikker over - festen sklir ut, tar av osv - og du har ikke lenger noe der å gjøre. Best å komme seg hjem.

Den siste tiden har jeg gått på noen fester, og det har faktisk vært ganske fint. Jeg har klart å begrense mitt inntak av alkohol og ikke latt meg rive med når noen har tilbudt meg brennevin eller andre ting som jeg vet jeg ikke tåler så bra.
Jeg har opplevd at det går an å gå på en fest og være tilstede i meg selv, og samtidig være sosial. For på den måten kan det nærmest være medisinsk i seg selv å tillate seg å slippe litt "fri". Ja, det har faktisk vært forløsende å gå på fest.
Så fra å være en partyløve uten begrensninger, uten sperrer har jeg nå gått over til å bli mer bevisst. Det er hyggelig å kose seg med litt vin i godt lag.

Vel, det var bare et eksempel. Det jeg altsp prøver å få frem er at vi kan gjøre de "dårlige" vanene våre til bevisste valg, ved rett og slett å være tilstede når vi gjør det. Hvis du føler at du bare må ha en hamburger, men du vet at det er usunn mat, så spis burgeren din, nyt den til det fulle - uten dårlig samvittighet. Da kan selv den mest usunne mat bli til medisin. Men husk også at alt bør gjøres med måte. Det er ikke sunt å spise burger hver dag, eller røyke 20 sigaretter om dagen, eller gå på fest 4 dager i uken. You know.....
Men må du røyke, så gjør det til en hellig handling. Gå på fest fordi du vil møte vennene dine og slippe litt tak i stress og mas og krav og penger! Men la ikke deg selv skli helt ut når du gjør det. Vit hva kroppen din tåler og hva den ikke tåler ;) Prøv å kjenne etter hvor dine grenser går - og ofte har jeg opplevd på fest eller festivaler at det er like greit å holde et glass vann i hånda enn et glass øl eller vin.

et annet eksempel er bruk av elektroniske apparater, som for eksempel pc, telefon osv...
Personlig bruker jeg endel tid på internett, fordi jeg søker opp informasjon om hva som egentlig foregår rundt i verden akkurat nå, og fordi jeg ønsker å spre den informasjonen videre, da våre aviser og TV-kanaler ikke forteller sannheten. Noen ganger irriterer jeg meg selv litt, fordi jeg bruker så mye tid på det og fordi det er så mange andre ting jeg ønsekr å gjøre - men jeg prøver å roe meg ned med at dette er viktig arbeid, selv om jeg ikke får en krone i fortjeneste for det. Hodet mitt prøver hele tiden  å fortelle meg at jeg må gjre det og jeg må gjøre sånn og sånn ellers blir det ingen penger i kasse - mens resten av det jeg er vil dele informasjon og bidra til å hjelpe andre til å forstå. Så - ved igjen å være tilstede i det jeg driver med, og ikke la meg rive vekk av tankene som prøver å lure meg til å tro at det jeg driver med er tull - så er det også fint å ha elektroniske apparater til hjelp. - fordi jeg gjør det til en bra ting.
Telefon liker jeg ikke å snakke i. Jeg blir varm i øret og føler meg ikke bra etterpå. - men noen ganger må jeg bruke den - og da må jeg gå inn i det med hele min bevissthet - og gjøre den type kommunikasjon til noe bra. For deg som ikke i det hele tatt er bevisst på det eller har tenkt over det - så er det kanskje letter å ikke ta det inn over seg. Kanskje noenganger er det best å ikke vite???
Jeg tror ikke all strålingen vi blir ubevisst utsatt for er særlig bra og jeg prøver å unngå det. Men sånn er verden i dag - og ja....we have to deal with it!

Jeg prøve rå jobbe litt hverdag med å være tilstede i meg selv, ved å fjerne meg litt fra alt styret. kanskje sitte ute i hagen en stund, gå en tur i skogen, eller bare sitte i en stol og gjøre ingenting. det er veldig sunt - akkurat som om jeg kan komme tilbake i meg selv litt. Stilne stresset i meg og lettere se hva jeg bør gjøre og hva jeg ikke bør gjøre. Kjenne på dagsformen, kjenne på været, på atmosfæren osv. Det gjør godt og etterpå er det lettere å ta de rette valgene for meg. Hva vil jeg egentlig???

Jeg stiller meg stadig dette spørmålet: Hva vil jeg egentlig akkurat nå.
En av de vanskeligste utfordringene jeg møter på akkurat nå er nemlig at mens jeg holder på med en ting - for eksempel lage knekkebrød - så er jeg allerde i neste ting jeg skal gjøre, i hodet. Og det fjerner meg fra det jeg egentlig holder på med. Mens jeg kjører bil, så er jeg allerede i tankene mine i destinasjonen, i stedet for å nyte bare bilturen  i seg selv. Noen ganger er jeg tilogmed tilbake i tid, der jeg analyserer hendelser som har vært. -hvorfor  er det slik? Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som opplever dette. Det er jo nettopp derfor vi trenger å lære oss tilstedeværelse. hva er det som fjerner oss fra det vi gjør akkurat NÅ??

Da jeg jobbet litt med hester fikk jeg oppleve dette veldig sterkt. spesielt en dag jeg holdt på å frakte jord og kompost med hest, opplevde jeg det svært krevende. Hester - de krever tilstedeværelse fra de som leder dem. Ellers tar de over styringen selv og det er da du opplever en tilsynelatende umulig hest. Du må være med med følelsene og tankene dine, skal du lede en hest. Og for mange er det spesielt krevende. I hverfall for oss med "adhd" (som jeg forøvrig ikke tror er en reell diagnose...). Skal du kommunisere med dyr, må du kommunisere med følelsene dine, med intensjonen, med hjertet. Hvis du utstråler slakteri når du skal samle sauene dine - da får du redde sauer. Mens utstråeler du kjærlighet og vennlighet, så får du tillitsfulle sauer!

Sånn er det også mellom oss mennesker. Vi senser det andre mennesker utstråler. og noen av oss er ekstra sensitive og merker det veldig lett.
Så jeg forsøker hver morgen når jeg står opp - og stille inn meg selv. Hva skal jeg utstråel til andre mennesker. ikke en enkel sak, men veldig fint når man får det til.
Jeg forsøker hver dag å fylle meg med kjærlighet, så jeg kan utstråle ubetinget kjæelighet til alle jeg møter. Det er selvfølgelig ikke alltid det går. Spesielt vanskelig hvis du har hatt begrenset med nattesøvn, mye stress osv. Men da er det desto mer viktig å ta seg tid til å gjøre denne jobben.

Også intensjonene mine. Hva vil jeg oppnå? Forsøker jeg å utnytte noen andre til min egen fordel? Eller gjøre jeg handlingene mine for andres velvære, for andres skyld?
Innerst inne vet jeg at jeg aldri mangler noe. At jeg er en utømmelig kilde som kan gi  og gi og gi, fordi jeg nettopp selv tapper fra en utømmelig kilde. For den universelle kjærligheten, Gud, livskraften, chi - er utømmelig, og det er alltid nok der for oss alle hvis vi velger å ta i mot. Hvis vi ikke gjør det, vil vi alltid forsøke å ta fra andres kilde, ved å trekke andre ned for eksempel. Dette er noe vi gjør ubevisst før vi får et forhold til den gudommelige kilden. Alt rundt oss er energi, det er der tilgjengelig for oss hele tiden - Vi er energi, vi er kjærlighet, vi er lys - vi behøver ikke å bruke andre lys for å ha nok selv.

Vær takknemlig for alt du har, og vit at du aldri mangler noe, selv om du prøver å holde fast ved det du tilsynelatende eier. Gi slipp også på det - for det vil gi deg en mye større frihet. Ting er også energi i form av ekstremt lave frekvenser - har du lest en bok for eksempel, kanskje det er fint å gi den videre til en annen? Så stopper ikke ting opp på et sted og vi slipper kanskje med det å produsere i hopetall....???

Ved å vise takknemlighet for det vi har i livet, i stedet for å sukke over det vi ikke har - så vil vi oppleve en mye større tilfredshet. For hva er det vi egentlig trenger for å ha det bra? Jo vi trenger kjærlighet, mat og vann. Resten er ikke reelle behov for det er menneskeskapte behov, som vi har lurt hverandre til å tro er ekte.

Zappatizapp og takk for nå - jeg skriver mer neste gang det dumper et tema ned i fingrene mine! :)

Og med et ønske om at dere alle finner veien til tilfredshet i livet deres. Husk at det enkle ofte er det beste! :)

Det lille i det store og det store i det lille!

Jeg presser juice til plantene mine

Det har akkurat vært ekstremsportveko! Vanligvis pleier jeg å delta litt mer aktivt enn jeg har gjort i år, men det har sine grunner. Mange jeg har møtt gjennom den siste uken, som jeg ikke har sett på aldri så lenge lurer på hva det er jeg egentlig driver med for tiden. Jeg må innrømme - det er det vanskeligste spørsmålet jeg kan få igrunn.
Ikke fordi jeg ikke vet selv hva jeg driver med, men fordi mange ikke vil forstå det helt!
Som du ser på bildet, presser jeg juice til plantene mine - men det jeg egentlig driver med er å jobbe med mine indre prosesser.
Jeg har valgt å gå denne veien, fordi jeg føler det er der jeg er ment å gå. - men på denne veien møter jeg på mange vanskelige ting, blant annet å gi slipp på ting i livet mitt, som ikke fungerer optimalt - for meg!
Lurer du kanskje på hvilken "vei" jeg snakker om? Vel, jeg ønsker å mestre meg selv, mestre energien min, være i kontakt med min indre stemme - Gud, skaperkraften. Jeg ønsker å balansere yin og yang i meg selv - det mørke og det lyse. Jeg ønsker å mestre de innvendige bølgedalene og de høyeste fjelltopper. Jeg ønsker å være så ærlig med meg selv og med andre at det bidrar til å forandre verden til det bedre.

Mange mange ganger har jeg ønsket meg langt vekk fra denne jordkloden, fordi jeg ikke har greid å finne meg til rette. Ved å gå igjennom mine indre prosesser, renselse - så ser jeg mye klarer hvilken oppgave jeg har å gjøre her - og at jeg er en del av den store helheten - altet, men samtidig er jeg meg. Jeg speiler deg og du speiler meg - vi er hverandres lærere og uten hverandre hadde vi ikke vært noenting.
Jeg har begynt å forstå at jeg kan vise vei for andre ved å bare være meg selv. Kanskje du tenker at det ikke høres så vanskelig ut? Men kan jeg si deg - det er ikke lett, for det er så lett å la seg bli dratt med, bli påvirket, ble pushet til å gjøre ting fordi andre mener det er rett. Derfor har jeg behov for å tilbringe mye av tiden min alene, ettersom det er den eneste måten jeg kan vite hva jeg egentlig vil.
Samtidig er det ikke alltid jeg vet hva jeg vil hvis jeg bare er alene, simpelthen fordi det ikke er så mye å respondere på.
Men jeg har oppdaget ting med meg selv, som jeg aldri ville ha funnet ut hvis jeg ikke hadde tatt tiden i min makt. Blant annet har jeg oppdaget mine musikalske og kunstneriske sider - og et kjært forhold til planter og dyr.
Hvis man tilllater seg å lytte til stillhetens stemme - vil man finne bemerkelsesverdige svar! Og det jeg egentlig snakker om er å flytte fokuset fra hodet til hjertet. Vi kan bli lurt til å tro at vi skal gjøre så mye hele tiden. Vi tenker gjerne at alt raser sammen hvis vi ikke gjør det eller det eller det. - men hva er det egentlig du ønsker å gjøre? - akkurat nå? Der er jeg om dagen - akkurat nå. - i hjertet. Tankene raser i highspeed oppi hodet mitt - men jeg prøver å ikke respondere ut i fra de. Vente til hjertet gir meg klarsignal.
Og det er akkurat nå, jeg finner mye glede i gitaren, i hagen, i maling, i sanking av urter - og selv om kaffe ikke alltid er det beste man kan helle i seg, så finner jeg mye glede i å nyte en kopp med skikkelig kaffe!

Det føles ut som om tiden står stille hvis jeg kan leve som dette. Leve nå - men allikevel blir jeg dratt i mellom hjertet og hodet - hele tiden. Noe som resulterer i at jeg ikke føler jeg kommer noen vei - som en kjempe frustrasjon som river og sliter i psyken min. Det eneste som beroliger meg er å klare å se det store bildet, få ting i perspektiv - hvis ikke oppleves det hele svært smertefullt. Som en voldsom frustrasjon, for inne i meg vil jeg så mye - hjertet mitt, men hodet prøver å rasjonaliserer det hele. Hodet er det som tenker penger, jobb, sikkerhet - mens hjertet vil ut å fly. Det er så mye kraft inni meg som bare venter på å bli brukt, men tiden er ikke her nå. Akkurat nå er det tid for å riste av seg det som ikke lenger fungerer - alt det gamle - må vekk for at det nye skal få slippe til. vi kan ikke bygge nytt på det gamle, det ville være som å bygge et hus på en ødelagt grunnmur.

Så, under ekstremsportveko var jeg ment å kjøre freeridekonkurransen. hodet mitt ville, hjertet mitt tvilte - og jeg endte opp med å la det ligge. Det føltes faktisk godt - for som jeg har lært ut i fra human designsytemet, så har jeg ingenting å bevise. Ikke engang er jeg konkurranseorientert - men jeg liker å være god i ting!
Når man virkelig begynner å lytte til seg selv, sin indre stemme, til Gud eller skaperkraften, så forandrer alt seg - det du trodde du var er ikke det du er i essens - og man kan få en følelse av at alt raser sammen.
Jeg er, ja absolutt er jeg - men på en annen side så er jeg ikke. For jeg er ikke kroppen min - men kroppen min er meg. Jeg vet ikke om dette er begripelig med ord - dette må nesten føles og forstås fra et høyere perspektiv.
For vi må forstå at alt henger sammen. det er det lille i det store og det store i det lille. Sånn er det med oss mennesker. Hver minste lille celle i kroppen inneholder den samme bevisstheten som det uendelige universet - det vil si at alle svarene ligger i oss, ikke utenfor oss. For at vi skal kunne se forandringer på utsiden, må vi først forandre innsiden. Og det krever blant annet at vi må legge vekk det vi trodde vi var eller det som ikke er oss selv, også kalt smertekroppen. Dette handler i stor grad om å gi slipp. Overgi deg. Slipp kontrollen - for faktum er at vi ikke har noen kontroll i det hele tatt. Et lite knips, og du eksisterer ikke lenger i din fysiske kropp.
Kroppen er sterk, men allikevel så skrøpelig - det er essensen inni deg som er av virkelig betydning. - den kan ikke forsvinne.

Det som er viktig å forstå når man reiser gjennom livets prosesser er som jeg har nevt tidligere - alt er energi. Og vi er her for å øke svingningene eller frekvensene på jordas energi. Det gjør vi ved å øke svigningene i oss selv. Åpne opp for den guddommelige kjærligheten. For å få til dette må vi klare å gi slipp på alt det negative som holder oss tilbake. - det være seg sorg, sjalusi, konkurranse, sinne, irritasjon - you name it! Alt dette må bort og vi må klare å se hverandre som det vi er, og godta at vi alle kommer fra samme kilde, vi er uadskillelige - og ingen er mer verdt enn noen andre. INGEN.
Man kan ikke ta disse prosessene for fort, for det klarer ikke den fysiske kroppen å henge med på. Kroppen vår, det som er kjøtt og bein og blod osv - vibrerer på mye lavere frekvenser enn det essensen vår, sjelen vår gjør. Men ved å føre disse sammen i enhet, vil vi også bli helbredet. HEL-bredet, hele!
Går man for fort gjennom dette, som kan være svært så smertefulle prosesser, vil ikke kroppen henge med. Den vil rett ogslett dø. Derfor, gjør alle ting i ditt eget tempo. Det er viktig.

Den siste uka har vært tung for min egen del, og jeg har ikke riktig kommet meg helt igjennom det som ligger der. Men mer og mer kjenner jeg at kjærligheten, den universelle kjærligheten får strømme gjennom meg og ut til andre - men det skal fremdeles lite til for å vippe meg ut av den tilstanden. Jeg har ikke "jordet" dette energinivået riktig enda - og jeg vet at jeg må gjennom en tøff prosess for å få det til.
Jeg vet hva jeg har foran meg, og jeg vet ikke om jeg gleder meg til å ta fatt eller hva, men jeg vet at jeg må!

Så til dere som måtte lure: jeg har ikke gjemt meg bort eller stukket av. Jeg er her og jeg setter veldig stor pris på dere som er og har vært mine venner gjennom hele livet. Jeg er i en periode med hardt arbeid, personlig og jeg setter pris på deres støtte. Jeg er fremdeles meg, men livet mitt gav meg store utfordringer og kastet mange hindringer mot meg. Blant annet skader, som jeg nå ønsker å bli kvitt. Målet mitt er komme tilbake i full kraft, men det går ikke så lenge jeg vingler ut og inn!
Det er vanskelig å være en som går mot strømmen, fordi mange ikke forstår hva som skjer - men jeg sier dere at før eller siden så må også dere ta fatt på denne veien!
Dere kaller meg en fri sjel, en hippie og mange rare ting - men vit at dere også er sånn innerst inne.

Prøv å legg fra dere hva andre mennesker foventer av dere. Stå opp om morgenen og kle deg i det du føler for, gå barbeint, legg merke til detaljene i naturen, legg merke til fuglene som synger - og ikke minst; legg merke til hvordan du opptrer ulikt ettersom hvilke mennesker du omgir deg med!

Namaste` - lev i det!