tirsdag 25. februar 2014

ALT

Et nytt dikt i dagen:

ALT


Jeg ville gjøre alt, lære alt, være alt
Jeg brant og glødet av livslyst og av livsglede
nå føler jeg meg bare som en slede, et slep som bare henger etter
og noen ganger er det som om jeg detter,
lengre og lengre ned
i dypet av meg selv og min egen skygge
ned, der det ikke finnes noen hygge

Når verdenskreftene virker inn
på denne måten
kommer og tar deg som en vind
og setter deg på båten
som fører deg ned til bunn
der du ikke lenger ser noen grunn
til å leve i en fysisk dimensjon
du forstår, hvor seig og treig
kroppen er - Ja en leksjon
som forgår, gang på gang

For du kan ikke flykte
ikke gjemme deg





Guds hundre tusen lykte
går aldri lei
Lyset gjennomtrenger mørket
i deg og meg
Det er kjærligheten som viser vei

Det får meg noen ganger til å tro
at vi er her for å bygge bro
mellom himmel og jord
mellom far og mor, mellom liten og stor
motsetningene finnes i alt
i lys og mrøke, i sukker og salt
Yin og Yang blir de også kalt

Med andre ord er utfordringen
å balansere
men vi henger oss opp i å nyansere
vi lager grenser, koflikter og krig
enda vi er ett og samme
og sikter på likt mål der framme

2 kommentarer:

  1. Det var et veldig nydelig dikt. Veldig mørkt, men samtidig lyst - en god balanse.
    Det høres ut som om du har det vondt. Jeg vet ikke om du bryr deg, men jeg har hatt en depresjon i flere år nå, og i dag tok jeg min - foreløpig - siste time hos psykologen min. Det jeg vil fram til er at det hjelper å finne noen å snakke med om ting er vondt. Du vil vel kanskje ikke høre på en person som ikke er ferdig på skolen enda, men ja...
    Jeg håper du kan få tilbake den livsgleden du en gang hadde!

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Jeg bryr meg absolutt - jeg vil bare prøve å vise at den mørke siden av oss også kan uttrykkes. Det er noe fint ved det og. Jeg kan ha det vondt av og til - helt riktig. Kan vri og vrenge meg i smerte, men ofte fordi hodet mitt er lengre fremme enn den seige kroppen! :-D +++ at det er vanskelig å løse seg, vanskelig å bli fri - men jeg går veien dit. og jeg er sta. Ikke at jeg ikke vil ta i mot hjelp, men den hjelpen jeg har fått før har gjort større skade, og da velger jeg heller å bryte meg gjennom eggeskallet på egenhånd. Kanskje det tilogmed gjør en litt sterkere! :)

    Jeg vet at mange har det vondt,vanskelig, hardt - og det er derfor jeg skriver dette. Livet er ikke en dans på roser - men det kan være det, hvis vi bare lærer hvordan.
    Og hvis man er født tenkende, filosoferende - så kan livet by på masse motgang, fordi du rett og slett mener noe som ikke er en etablert sannhet. men sånn var det nå engang for alle dem før oss, som ikke ble trodd på! det trøster jeg meg med avogtil! Samtidig er det noe godt ved å ha det vondt - det kommer ut et uttrykk - hos meg kommer det i en eller annen kunstform - jeg blir like overrasket selv hver gang. Har komponert musikkstykker, tegnet ting jeg ikke visste var mulig for meg, dikt, tekster. Inspirasjonen min kommer fra de vanskelige tingene jeg går igjennom! :-D
    Takk min venn - livsgleden min kommer tilbake, den har bare vært på vandring! Jeg har ikke aldersgrense jeg skal du vite !!!! Takk takk, all lykke til deg!

    SvarSlett