mandag 7. juli 2014

Jeg leiter etter deg.....

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar