Tiden - en illusjon

I denne tid, når alt faller til grus, og flere og flere mennesker våkner opp av sine illusjoner. Når vi forstår hva livet prøver å lære oss, når vi forstår enhet, synkronisitet og tiltrekning.
Hva står vi med da?
Når alle har nok med seg selv og sitt, og man føler at man sitter der alene.
Balanserer på en tynn, tynn line - bare en liten uoppmerksom stund fra å falle.
Man reiser seg og klatrer opp igjen - gang på gang.
Enkelte ganger er fallhøyden stor - andre ganger mindre, men det viktigste er at man alltid får en ny sjanse.

Vi er her for å prøve og feile, for å eksperimentere. Med hva?
Jeg tror..... kjærlighet.
Nei, ikke at jeg nødvendigvis sitter på svaret - men sånn jeg opplever det, så er vi her for å mestre kjærlighetens kraft.

Som Jesus sa: "Dere kommer ikke inn i himmelriket før dere blir som små barn."
Før vi lærer oss å se på tilværelsen som små barn. Og hvordan er små barn? -Jo de er reine - de kommer rett fra kilden, de er uten projeksjoner, uten dramaer, uten skuespill. Og de er mottakelige, de er ikke kritiske, men rettferdige, ærlige, uselviske.

Hvor mange av oss kan si det samme om seg selv?
Det er dette vi kommer ut som når vi blir født, men det tar ikke så mange årene før vi blir vevd inn i et nettverk av projeksjoner fra våre foreldre, venner og klassekamerater. Vi bli fortalt at virkeligheten er SÅNN - og dersom vi stiller spørsmål, blir det raskt slått ned på.
Vi blir fortalt hvordan seksualitet fungerer - uten å bli gitt muligheten til å utforske det selv. Vi blir fortalt hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss - men hvem er det som setter disse normene og reglene??

Det er i høy grad en form for programmering. Gjennom TV, media, skole, arbeid osv..... er det rart noen av oss faller av i blant? Det er som å bli tvunget på en karusell på tivoli - som går altfor fort rundt for mange, uten å bli gitt verktøy til å vite hvordan du kan hoppe av!

Jeg opplever denne tiden som en karusell, en tornado som går i raskere og raskere tempo. Men jeg har snart opparbeidet meg midler til å hoppe av. Stilne stormen, starte på nytt, leve i nuet!
Jeg vil ikke spinne mer, jeg vil ikke miste tiden. Jeg vil eie tiden. Jeg vil ikke at tiden skal eie meg!

Jeg vil gjøre det jeg elsker å gjøre, være sammen med de menneskene som gir, som ser, som får frem det beste i meg!

Namaste

poetet!

 Sin egen atmosfære

Så koselig det er å være
i sin egen atmosfære
Her jeg sitter rundt bålet
og funderer over målet

Jeg må være her alene
for å kunne stå for og mene
HVa livet betyr for meg
er kanskje ikke det samme som for deg?

Her i skogen finner jeg stillhet
Bare meg og dens villhet
Der borte hører jeg en hakkespett
Å være en fugl kunne bli så lett

Men jeg sitter fast i en menneskekropp
og tankene flakser rundt, helt uten stopp
Mens jeg kikker opp i en trekrone
Nei, jeg kom ikke hit for å sone

En tid her på jorden, underlagt
De som har tilegnet seg - all makt
At alt er basert på frykt og penger
Vi skal stadig tro at vi mangler det vi trenger

Men si meg, hva er egentlig det
Svaret er enkelt, men vi kan ikke se
For noen har trukket for sceneteppet
og satt et usynlig segl på din leppe

Et våkent øye kan se det lett,
men prøver han å gjøre det som er rett
Snur folket han ryggen til
for det er jo ikke det myndighetene vil

En som han kalles nytenker,
en fri sjel som bør settes i lenker
For dette er ikke vitenskap
og mange industrier vil gå med stort tap

Ser vi det i et større perspektiv,
noen andre råder over alt liv
For drømmene er fri både dag og natt
og kanskje er selve livet en skatt?

De sier det jo, du må finne deg selv,
men du kan ikke lete i et bankvelv
Og gjerne må du reise rundt i hele verden
men innover går nok den virkelige ferden!

Det ytre er kun en refleksjon av det indre
å finne en kjæreste vil ikke lindre
Du må forandre ditt eget univers
for å unngå at livet ditt ender i krasj

Så kjære dere, kanskje tiden er inne
For å la det gamle bli til et minne
La oss starte med å tenke helt nytt
Legg pengene vekk og begynn å bytt

Ting er det nok av på denne kloden
vi må alle lære å dele på goden
La alt flyte som en rennende elv
Elsk din neste og tro på deg selv

Charlotte Hagen