mandag 28. april 2014

evig, som evigheten selv!

Alltid et skritt foran.... er den som viser veien!
Et vendepunkt nå, med store justeringer - Alt snudde seg plutselig. Ingenting er igjen av det som var, alt er forandret, til noe jeg ikke hadde sett for meg. Jeg forstod at det eneste som kunne funke var å gi slipp. Gi slipp på alle drømmer, tanker og konsepter av hvordan ting skulle være. Jeg måtte la situasjonene vise meg veien, ikke ideene mine, ikke drømmene mine og heller ingen av konseptene jeg hadde ved livet!
Det er en grunn til at alt som oppstår skjer, det er selve livet som leder deg, som viser deg vei - men hvis du velger å holde i fast i det gamle, det faste, det kjente, hvis du velger å ikke ta skrittet ut i det du ikke kjenner til - så vil du sette stopper for din egen utvikling. Og du vil oppleve at aldringsprosessen går sin gang. DU velger selv om du vil være i en evig, skapende tilstand, utvikling -der tiden ikke eksisterer, der rom ikke begrenser.
Din oppgave her er å bryte ut av det matrix som holder deg fanget i illusjonen. men først må du se illusjonen, løgnene, begrensningene og først må du se deg selv for hva du egentlig er og hvem du alltid har vært!
Livet er en gave, som gir deg mulighet for uvikling, for ekspandering og utvidelse - sånn at du kan skape, være en del av skapelsens oppadgående utviklingsspiral. Skapende i øyeblikket, skapende og tidløs.

DU er så evig, som evigheten selv, og i deg finnes alt.

Bevisstheten er som universets bibliotek, og vi er alle tilknyttet. Vi kan hente ut informasjonen når som helst.
Hjertet er som universets bankvelv, uendelig rikdom - skinnende og vakkert. Men grådighet er byttet ut med uselvisk kjærlighet. Ubetinget og grenseløs.
Hodet er som universets radiostasjon, med innebygd sender/mottaker. Som en gedigen datamaskin med god lagringskapasitet. Du kan sende ut og motta informasjon i form av impulser. Øyne, ører, nese og munn hjelper deg til å samle informasjon fra dine omgivelser. Håret er som antenner, følere.
Gjennom munnen fyller vi bensin, akkurat som på bilen. Men siden alle mennesker er unikt sammensatt, er bensinbehovet også litt ulikt for hver enkelt! Du må selv finne ut hva som er riktig drivstoff for deg - men for å finne det ut - bør du kjenne deg selv, vite om ditt eget potensiale!

Resten av kroppen kan sees på som et fininnstilt maskineri! En slags fabrikk - der de ulike delene har oppgaver som utfyller hele kroppens behov. Den sender partikler og biter hit og dit - reparerer, forsvarer, styrker, bygger, lagrer avfall, sender ut avfall osv.... Tenk så fantastisk kroppen vår er!
I tillegg til den kroppen vi kan se, har vi flere lag med kropp som vi ikke kan se. De eteriske lagene som består av energi og impulser - som utgjør vår unikhet. Som forteller oss om hvilke evner vi har.
Mange kaller disse evnene for overnaturlige eller spesielle - men faktum er at vi alle har de, i ulike varianter. Ingen er dårligere enn noen andre, selv om vi kan føle oss veldig spesielle og unikt begavede når vi først oppdager de!
Disse evene må trenes opp, akkurat som  vi må trene den fysiske kroppen vår til å utføre oppgaver.
Jeg anser dette for å være det mest spennende aspektet ved livet - å forstå, ta i bruk og jobbe med alt det sanselige, usynlige, tilsynelatende skjulte, men tilgjengelige hele tiden, akkurat NÅ!

For å kunne gjøre det, må alle konsepter brytes ned, fortid må være fortid og traumer må løses. Det sanselige kan bare eksistere i øyeblikket - uten fordommer, uten et dømmende blikk. For det du dømmer kunne like gjerne vært deg - og ofte er det vi dømmer et resultat av traumer som sitter i vår hukommelse.

Når du begynner å se, med ditt indre øye - så ser du tilværelsen fra en ny dimensjon, et større perspektiv. De fysiske øynene kan bare se det som begrenser - tid, rom og form. Men i evigheten er alt som en rennende elv - bevegelig og ubegrenset - Evig!

Oppdag det nå, at livet er så mye, mye mer enn det du ble fortalt.


torsdag 24. april 2014

Adgang til livets bankvelv???

I natt, den 23. april kom et nytt dikt over meg. Jeg vet ikke enda om det er helt ferdig, men jeg deler det allikevel her - usensurert, upreparert - råmateriale på noe som en dag skal formes til noe mer!

En underlig ting i grunn
som i en stille lund
der bladene fra den store linden
rasler og ringer i vinden

En vibrerende natt i april
da skyggene stod med et smil
Alle dem, som vi ikke kan se
men som er der i evigheten et sted

Du vet vel det?
At det er noen som følger med?
Aldri er du alene her
for skaperverket er alltid nær!

Det blåser opp til orkan der ute
begynner å ligne ei sjørøverskute
med dødningehoder i gamle kommoder
og våpen og flasker med rom gjemt i boder

Råtne tenner og griskhet i blikket
kvinner som gissel, de må neie og nikke
Vulgære kommentarer som henger i luften
og brekninger av den fordærvede duften

Er det slik verden skal forgå?
Når skal vi virkelig forstå?
At vi er en del av et mesterverk
Det er ingen vits i å gå berserk.

Hvor var det du la fra deg glansen i øyet?
DU strålte som vepsen i syltetøyet
DU glødet av livslyst og pågangsmot
men nå står du der, med lenker rundt din fot.

DU har blitt lurt til å lyde en orden
fra sånne som han, som fant opp den Forden
Eller en av dem som trodde de visste
som i virkeligheten var bare pengegriske

Ser du ikke?  du skaper de DE vil ha?
skal du bare fortsette? stå der og spa?
Vet du ikke at DU er fri?
DU kan skape alt med din egen vri

La vendepunktet komme til deg NÅ
Gi slipp, og velg den veien DU vil gå
Akkurat NÅ står dørene åpne
velg deg ut det mest egnede våpnet.

Vær deg selv, sann og ekte
da er det ingen som deg kan nekte
adgang til livets bankvelv
MEN du MÅ tørre å tro på deg selv!

Charlotte Hagen