Dikt uten navn....

jeg har fått nok, så nok som det går an å få
hele verden min har gått i stå
Sitter fast her med lås og slå
Og det er langt i fra himmelblå

Inni meg der er det kaos
Trenger å lære mer om zen og tao's
Så store forandringer er i gjere
Tror det er mere enn jeg kan bære.

føler meg sint som en stor gorilla
Har lyst til å knuse en kjempe villa
Vil kaste tingene mine veggimellom
La tårene renne til det blir storflom

Så er jeg lei meg i timesvis
Og kroppen gir opp som et skipsforlis
Sovne gjør jeg rett som det er
Og våkner opp i et annet vær

Det lurer fristelser overalt
Bare denne gangen kan det gå galt
Må bare godta at andre nyter
Jeg pleier ikke å være den som syter

Det er noe annet denne gangen
Er helt forferdelig å gå på "Vangen"
To verdener som krasjer helt
Ja, som om sinnet mitt har blitt delt

Og at den ene delen er forsvunnet
Igjen er den mørkeste av dem bundet
Fast i sjelen min som et lodd
Ikke lenge til jeg bunnen har nådd

De forteller meg at det er normalt
At det er hormoner overalt
Forvirret som en hønseflokk
Etter at hanen har gått amåkk

Hele livet har blitt snudd oppned
Vi var to men skal bli til tre
Jeg henger ikke med, det går for fort
Det er så mye jeg ville ha gjort

Derfor raser verden rundt mine sanser
Jeg kan ikke føle at det er jeg som danser
Kan ikke se at bena går
Ei heller høre hjertet mitt som slår

Jeg vet jo at jeg må ned med tempo
Fordi kroppen min, den rommer to
Og jeg er vant til å tenke for en
Men det er en til der som skal utvikle ben

En som skal lære å stå på dem selv
Og som skal bli til en jord-engel
En som skAl lære om livets vann
Og kjenne vindene langs land og strand

Vil gi deg alt, det skal du vite
Selv om jeg eier ganske lite
Det er ikke tingene som har betydning
Ingen trenger en masse bling-bling

Men livets erfaringer er jeg rik På
Og mange opplevelser det skal du nok få
Kan lære deg om plantenes verden
Da vil du ha støtte på denne ferden

Men så tenker jeg at du selv vil finne
Din egen vei for å overvinne
Livets vansker og mysterier
Og treffe mennesker på dine ferier

Når jeg tenker på deg blir jeg varm i hjertet
Og det hjelper for å lindre smerte
Det hjelper meg til å se
At livet er mer enn et mysterie

Livet kan være en ventende blomsterknopp
Som trenger sol for å poppe opp
Og slå seg ut i sin pryd og prakt
Så en får danse i riktig takt

Jeg leiter etter deg.....

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?